– Vi har verken tid eller råd til å være nærsynte

Abelia-direktør, Håkon Haugli, mener vi må rette blikket utenfor egne landegrenser for å kunne gripe mulighetene norsk næringsliv har: – Mulighetene er mange, men i omstillingen vi nå opplever, er det risiko for at vi blir navlebeskuende og “oss selv nok”.

Navn og alder: Håkon Haugli (47)
Stilling: Administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter
Favorittduppeditt: iPhone, i sterk konkurranse med min elektriske motorsag
Dine tre favorittapper: RuterBillett og Vipps – disruptive og uunnværlige. MyBioAge – forskningsbasert, norsk treningsapp. For øvrig anbefaler jeg Touchnote for alle som skal på ferie.
Beskriv deg selv med tre ord: Teknologioptimist, Oslopatriot og heisekranentusiast.
Nevn én «fun fact» få vet om deg: Jeg noterer på papir og har boks-TV fra 1997.
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg slapper av med å drive med praktiske uteting på hytta, imens mobilen hviler seg innendørs. Og med å besøke steder jeg ikke har vært før – i år skal jeg til Montreal.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

Jeg både liker og ønsker forandring. I Abelia møter jeg daglig mennesker og bedrifter som går løs på store samfunnsutfordringer og skaper mye nytt og bedre. I en verden med store utfordringer – f.eks. innen klima, helse, ressursknapphet, tilgang til rent vann og ren luft og utdanning – har vi verken tid eller råd til å være nærsynte. Mulighetene for norsk næringsliv ligger i å tenke globalt og utvikle kunnskap og teknologi som verden trenger.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Det absolutt mest inspirerende i Abelia er å møte og besøke medlemsbedriftene våre. I løpet av et år møter jeg mange hundre spennende mennesker – i store og små bedrifter. Jeg blir alltid imponert og reiser alltid “hjem” med nye ideer på blokka – og med overbevisning om at Norge både vil greie omstillingen vi nå opplever og fremtidige omdreininger.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Jeg overraskes alltid over folk som mener noe sikkert om fremtiden, for om det er noe vi burde ha lært av de siste 20 årenes utvikling av nettet, er det vel at utviklingen blir en annen enn det vi tror. I 1990 var det ingen som forutså de mange tusen arbeidsplassene vi i dag har i nettbaserte virksomheter, eller hvordan mobiltelefonene har endret livene våre. Når det er sagt, mener jeg mange av våre medlemsbedrifter driver med innovasjon som gir en god pekepinn om drivkrefter og mulige endringer. Jeg ser f.eks. med spenning på hvordan Telenor nå aktivt satser på interne oppstarter og samarbeider med Startuplab. Når delingsselskaper som Nabobil.no og Leieting.no effektiviserer ressursbruken og forbedrer samhandlingen mellom folk, tror jeg også de treffer på noe av det som blir viktig fremover.

I tillegg er jeg opptatt av at vi lærer av det som skjer utenfor Norge. Det er sagt i helt andre sammenhenger at når nakken er krum, kommer navlen nærmere. I omstillingen vi nå opplever, er det risiko for at vi blir navlebeskuende og “oss selv nok”. Våre utfordringer er ikke så ulike andre lands: Vi er ikke alene om å se teknologiens muligheter eller å ville bli mer innovative. Nylig var jeg med i KMDs delegasjon til OECDs ministermøte i Cancun, Mexico. Det var veldig lærerikt, og det er helt klart at verden står midt i et grunnleggende skifte som følge av digitalisering, klimautfordringer og ressursknapphet. Det gir oss i Norge – med vår tunge energisektor og sterke forsknings- og teknologimiljøer – en enestående mulighet til å utvikle nye produkter og tjenester som gjør verden bedre. Norge kan gå helt til topps på innovasjonsindeksene om vi bedre enn i dag greier å kople utdanning, forskning og teknologi med finansiering og kommersialiseringsevne.

Hvordan ser Abelia ut i 2020?

Abelia er i kraftig vekst. I 2014 var det rundt 1.400 medlemsbedrifter i Abelia, nylig passerte vi 1.800. Jeg håper og tror vi i 2020 favner et bredt kunnskaps- og teknologinæringsliv – gjerne med medlemsbedrifter vi i dag ennå ikke har forutsetninger for å forstå. Også i 2020 håper jeg vi er tett på medlemmene og effektivt målbærer deres synspunkter. Jeg håper vi fortsatt søker innsikt og er på ballen. Vi skal være tydelige og krevende, men fremme konstruktive løsninger, ikke bare beskrive problemer. Vi skal alltid være bevisste den tilliten medlemmene og politiske beslutningstakere viser oss.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

Den største «utfordreren» for mange av våre medlemsbedrifter er faktisk staten. Når statlige virksomheter bygger opp nye miljøer som går ut i direkte konkurranse med kunnskaps- og teknologinæringslivet – ofte på helt andre betingelser – er det verken bra for næringslivet, staten selv eller oss som innbyggere. “Gjør det selv”-tankegang i lukkede miljøer fremmer ikke innovasjon, og virksomheter som tenker slik løper risiko for innlåsing i gamle metoder og utdatert teknologi. I tillegg går Norge glipp av eksportpotensialet som et næringsliv med potensielle kunder i utlandet representerer. At “direktoratbransjen” var blant Norges raskest voksende “næringer” i 2016, er et stort tankekors i en omstillingsfase. Abelia tok nylig initiativ til en gjennomgang av hvor grensene bør gå for hva staten skal drive med. Vi har en god dialog med regjeringen og tok med glede imot nyheten om at de setter ned en arbeidsgruppe som skal se på problemstillingen.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Abelia?

10, faktisk. Selv om alle ikke bruker ordet “innovasjon”, er selve kjernen i teknologi- og kunnskapsbedriftene å muliggjøre fornying, problemløsning, verdiskaping og vekst hos andre. Abelia organiserer innovative bedrifter på områder som IT og telekom, utdanning, rådgivning og forskning, samt klima og helse. De bidrar til å øke innovasjonstakten i Norge. Det var viktig før, men det er særlig viktig nå. Som organisasjon, er vi opptatt av å yte gode tjenester, av å skape gode møteplasser og av rammebetingelser som fremmer innovasjon og bidrar til at innovative aktører slipper til.

Hvordan tror du Abelias kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

Den revolusjonen har for lengst truffet oss, opplever jeg. Abelia organiserer mange av de mest digitale virksomhetene i Norge, og vi jobber kontinuerlig med våre egne digitale flater for å øke interessen for kunnskaps- og teknologibedriftene i mediene. Fortsatt synes jeg mange journalister tenker på “IKT” kun som en vertikal “bransje”, på linje med fiskeoppdrett eller olje, og ikke ser at digitalisering gir muligheter i alle næringer og endrer forutsetningene for all fremtidig vekst og verdiskaping. For å dra en parallell: Perspektivet må være transport, ikke hestedrosjenæring eller bilbransje.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

Vanskelig spørsmål, for det skjer enormt mye spennende innen kunstig intelligens, stordata og bio-/nanoteknologi som jeg tror vi kun aner konturene av. I et litt kortere perspektiv, tenker jeg særlig tre trender vil få betydning:

• Innen helse- og velferdsteknologi tror jeg vi vil se store forandringer. Presisjonsmedisin er et stikkord. Når store helsedata raskt kan analyseres og koples med mobilteknologi, kan hver enkelt av oss få kunnskap og tjenester på en helt annen måte enn i dag. Smarte hjem er et annet viktig stikkord. Der skjer det allerede mye spennende, men jeg tror vi bare har sett begynnelsen.
• Det mange kaller “Industri 4.0.” blir også viktig. Jeg tror vi kommer til å se en utvikling der produksjon og distribusjon vil skje på helt andre måter enn tidligere. Robotisering er bare en del av dette. Plattformer vil kunne erstatte tradisjonelle verdikjeder ved at ressurser koples gjennom plattformer. Dette kaster om på logikken i industrien. Det norske selskapet Gelato er verdensledende på trykkeritjenester. Med sin plattform reduserer de svinn, optimaliserer transport- og produksjonskostnader og sikrer bedre utnyttelse av ressurser. Kongsberg Gruppen har tatt initiativ til et Toppindustrisenter som vil kunne gi Norge en unik arena for utvikling av ny industri. Mens vi hittil har opplevd at produksjon flyttes ut av landet, tror jeg forutsetningene er tilstede for det motsatte i årene som kommer.
• Den mye omtalte “delingsøkonomien” tror jeg mange overvurderer på kort sikt, men undervurderer på lengre sikt. At kostbare kapitalvarer som hus og biler kan brukes av flere, er grunnleggende bra. Gjennomsnittsbilen, som for de fleste av oss er en stor investering, står f.eks. parkert 95 % av tiden. Norge må møte denne utviklingen fornuftig ved å regulere, men ikke kvele innovasjonen.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg er bekymret, men optimist. Jeg mener Norges omstillingsevne er større enn mange forstår. Vi har verdens beste utgangspunkt. Men det er også grunn til bekymring. Både skole og jobb oppleves av mange og fremstilles ofte i media som belastninger. Det må vi få snudd. Læring er et gode, det samme er det å jobbe. Kunnskap og aktivitet er kjernen i et godt liv, og vil bli det enda tydeligere fremover. Alle behøver ikke ta akademisk utdanning, men alle må kunne noe. Vi har nå en ungdomsgenerasjon med 40 % frafall fra videregående skole, det er alvorlig. Som nasjon, må vi styrke kunnskapstriangelet utdanning, forskning og innovasjon. Og vi trenger politikere som evner å nedprioritere noe.