Verdens ledere samles nå i Egypt og de har som kjent allerede blitt enige om 17 felles bære kraftsmål for å ta vare på en klode som står overfor alvorlige miljøtrusler. I boken «Klimapsykologi – bærekraft i vekst» gir forfatteren, Norges ledende kvinnelige innovasjonsprofessor Ragnhild Nilsen oss en levende innføring i det nye viktige fagfeltet om bærekraft og forfatterens banebrytende klimapsykologiske arbeid.
Boken er både lesverdig, dagsaktuell og byr på både oppskrifter og praktiske verktøy, – og bør leses av både ledere, lærere, så vel som studenter, men mest av alt håper vi boken finner sitt publikum blant politikere og folk som er opptatt av å gjøre en positiv forskjell.
Her følger et lite utdrag vi har fått lov til å dele med våre lesere;
Jeg er natur
Når var du sist i skogen? Pustet ordentlig inn og pustet ordentlig ut? Skogsluft og skogsduft er selve innbegrepet på sunnhet. Hvorfor? Fordi trærne virker som kjempemessige filtreringsanlegg og behagelige duftformidlere. Både bladene og nålene på trærne, står i en konstant luftstrøm og fisker ut store og små usunne svevepartikler, sluker karbondioksid og produserer oksygen i mengder.
Har du merket det?
Når du går eller løper i skogen, hvordan dine tanker igjen finner nye løsninger?
Da du startet turen, var du fastlåst og sammenkrøpet i statiske tankekretser. Etter en halvtime i skogen, er du kreativ og ser nye muligheter. Kanskje du som jeg har merket at brystkassen åpner seg opp og du tar deg i å smile.
Kanskje kommer du på en ny ide? Får en ny innsikt?
Flere mennesker som bærer på stress, blir nå av ulike psykologer bedt om å ta seg et
«skogsbad» med jevne mellomrom. Uttrykket stammer fra Japan og er blitt en moderne helsemetode for å komme i balanse. Ulike undersøkelser beviser at en tur i skogen hver uke, styrker sinnet og gjør frisk. Og fra pasientrommet på sykehuset, kan det nå med sikkerhet slås fast at det å ha synlige trær utenfor vinduet, gjør raskere frisk. Er det ikke underlig hvordan mennesker og trær hører sammen?
Men hva om trærne blir borte og ikke lenger kan filtrere lufta? Trærne er livets lunge. Fotosyntesen selve navet i vår eksistens. Himmelen og havet samarbeider om skyer og regn, om innpust og utpust. Når havet forsures, tømmes og forsøples inntil det grusomme av menneskets gjerninger, hva da?
Mitt landskap
Har du noen gang sagt til deg selv: Dette stedet, dette landskapet eller denne stranden er en del av meg. Her føler jeg meg hjemme. Jeg har det slik på Flekkerøy utenfor Kristiansand. Når jeg vandrer på stier og hopper over svaberg der ute i havgapet, kan jeg kjenne på en egen følelse av tilhørighet. Den går gjennom hele kroppen. Følelsen gir meg stor ro. Jeg puster dypt inn og ut når jeg er i nærheten av den roen. Av og til må jeg bare dra ut til øya, for å få tak i den gode følelsen av å være nærmere hav-pusten, nærmere meg selv.
Kanskje kan jeg skrive min identifikasjon med landskapet på Flekkerøy med stor S slik Carl Gustav Jung gjorde, en annen av våre første store psykologer. Da kunne jeg si med ham:
Jeg kommer nærmere mitt Selv
når jeg er der ute ved havet.
Spesielt når jeg står overfor viktige avgjørelser i livet eller opplever at noe er vanskelig å håndtere, henter jeg visdom og energi fra mitt utvidede Selv, det fysiske landskapet jeg kjenner tilhørighet til og menneskene som bodde der før i tiden.
Det spesielle med denne type Selv-identifikasjon gjør at når et slikt sted trues av forsøpling eller ukloke handlinger som nedbygging av strandsoner og beitemark, så føles det som om noe i oss, i vårt Selv, blir truet. De fleste av oss liker dårlig at søppel og ulike former for avfall flyter på steder vi identifiserer oss med. Og det er bra, sier klimapsykologien. Det gjør at vi bryr oss. Vår utvidede Selv-identifikasjon driver oss til øko-bevisste handlinger.
Dessverre er vi ofte litt korttenkte og lar ego raskt overta for øko selv om vi opprinnelig har en god intensjon om å rydde bort søpla i nabolaget. Vi dumper i stedet dritten litt lenger unna og spesielt i havet. Da blir det borte, tror vi eller har vi trodd. Nå vet vi bedre. Noen ganger sender vi søpla til et fattig naboland, helst et land langt vekk – for at de kan håndtere søpla vår der. Etter hvert skjønner vi at også langt vekk er oss Selv. Det kommer tilbake gjennom luften og havet.
Spørsmål til ettertanke:
- Har du et sted eller et landskap du identifiserer deg med?
- Hvordan bruker du dette stedet? Hvordan påvirker det deg?
- Har du valgt å gjøre noe for å ta vare på nærmiljøet eller landskapet du bryr deg om?
Din holdning
Hva er din holdning til elbiler? Kanskje elsker du dem og synes de ser lekre ut, kjører fantastisk og står for noe av det som fremtiden trenger for å nå klimamålene. Du føler deg bra i det du setter deg inn i bilen. Du handler i takt med dine verdier. Du er sikker på at du gjør noe godt for dine barn og barnebarn. Holdningen din til elbiler er positiv.
Men kanskje er din holdning stikk motsatte? Du hegner om din gamle dieselbil. Den brummer slik biler skal. Kjørefølelsen er herlig. Du tenker at produksjonen av de elbilene sikkert ikke er ferdig uttestet. Og du er skeptisk til hva som skjer med batteriene når bilen er ferdig kjørt og hugges opp. Dieselbilen derimot er pur nostalgi. Og nettopp fordi du vet at dens glansdager er talte, blir den ennå mer verdifull for deg. Du har bestemt deg for at den skal du ha så lenge det er lov.
I forhold til klimaendringer og informasjonen som skyller inn over oss med årlige vitenskapelige oppdateringer om klimakatastrofer, orkaner, branner, flyktninger, døde fugler, mindre biomangfold og fisk full av plast og mikroplast, er det særlig 6 ulike holdninger som råder grunnen i verden:
1. Jeg er alarmert.
2. Jeg er bekymret
3. Jeg er avventende
4. Jeg er uberørt
5. Jeg er tvilende
6. Jeg er avvisende
Hvor er du?
Så lenge du handler i overensstemmelse med din holdning, kan du leve et greit liv. Men i det du merker at du ikke makter å gjøre det du egentlig ønsker, får du det verre. Du kommer inn i en kognitiv dissonans eller en ubehagelig indre spenning i din hverdag.
Kognitiv dissonans, ble berømt i psykologien gjennom forskning på røyking, som har mange paralleller med forskning på klima. Jeg røyker selv om jeg vet at det er kreftfremkallende. Eller Jeg kjører fly, selv om jeg vet at det er skadelig for klimaet. Handlingen din stemmer altså ikke overens med det du vet er beviselige fakta. Da lider du under kognitiv dissonans og du kan få det temmelig vondt i din selv-følelse.
Har du tenkt over hvem du snakker mest med i løpet av dagen og natten?
Du snakker med deg selv.
Ditt indre selvsnakk holder på døgnet rundt, og gjennom det holder du ved like eller fjerner den indre dissonansen. Tankene surrer og går. Temmelig mange. Kanskje oppimot 65 000 tanker i løpet av et døgn, om vi tar med stort og smått. Og nå kommer det noe overraskende. Det denne velfunderte psykologiske dissonansteorien forteller oss er dette: Så lenge det er få eller ingen muligheter for en enkel og klimavennlig adferd, og budskapet vekker skyld og frykt, så vil dissonansen i deg langsomt utvannes – og overvinne fakta!
Du orker rett og slett ikke å gå rundt med dårlig samvittighet. Da tar du heller livet av fakta og forskning på ulike måter, for igjen å komme i indre balanse og få fred med deg selv.
Visste du det?
Dette var et lite utdrag fra boka Klimaen bok som vi anbefaler varmt, – og du kan lese mer om den her.
Ragnhild Nilsen er en anerkjent sosial entreprenør for etisk handel og er partner i Klima psykologene. Hun regnes ofte som coachingens mor i Norge, og har skrevet inspirasjonsbøker som Livets tre, Rovdyr- en thriller om moderne psykologi!, Talekunstens 12 hemmeligheter! og Perledykkeren. Ragnhild har doktorgrad i innovasjon og entreprenørskap, og er en populær foredragsholder og rådgiver i det grønne skiftet. Hun er medlem av Climate Psychology Alliance.
