Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vår oppgave er å bygge gründere og bidra til omstilling, skriver påtroppende Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth i dette innlegget.
(innlegget er hentet fra Anita Krohn Traaseths blogg).
«Nei takk, jeg er ikke interessert». Det var svaret da henvendelsen om rollen som øverste leder i Innovasjon Norge kom etter jul. Selv om jeg ikke kjente selskapet var jeg relativt (og i ettertid, overraskende klar?) rundt egen oppfatning. For kompleks organisasjon, for mange oppdrag, skal gjøre alt for alle, for vanskelig å endre, kompleks eierstruktur og politisk styrt på detaljnivå – nei, det passer ikke min profil.
Så gikk det to måneder og ny henvendelse. Hodejegeren insisterte, vi skulle ta en prat. Hodejegeren leverte. Etter samtalen var jeg motivert – og meldte meg på prosessen.
Dette er snart et halvt år siden og siden den gang har motivasjonen bare økt. Leser du i detalj alle lenker som ligger på wikipedia – stortingsmeldinger, Riksrevisjonens evaluering, Oxford kundeundersøkelser, NIFU step rapport, leserinnlegg og kommentarer fra Abelia, E24, DN, TV2, Aftenposten med flere – er det umulig å ikke ønske seg oppgaven hvis man drives av å jobbe med samfunnsoppgaver OG endringsledelse.
«Fri & Fri»
Siste formelle arbeidsdag i HP Norge var 31.august og jeg har hatt fri, en omstillingsperiode frem til mandag 15.september. Det har vært helt nødvendig. Både å bli «mentalt ferdig» med HP Norge og å få mulighet til å prioritere noe helt annet enn daglige jobboppgaver, som hobbyen min, å skrive. Å kunne fokusere på internasjonal lansering av boken og å stille opp for unge studenter, gründere eller andre med presentasjoner av egne erfaringer. Det er min måte å hente energi på, å dele.
Men jeg har ikke sittet helt stille rundt nye jobboppgaver. Stabsdirektøren i Innovasjon Norge har fått nye muligheter og skal drive våre kontorer i Palo Alto. Dette er en nøkkelrolle, så stillingen ble utlyst i sommer og det har vært viktig å være personlig engasjert og tilstede i denne ansettelsesprosessen da vedkommende vil jobbe svært tett med meg.
Lytteprosessen har også startet. Jeg ønsket å møte nye kolleger i et allmøte i juni, slik at Innovasjon Norge folket fikk muligheten til å treffe meg og stille spørsmål før sommerferien satte inn. Min profil er annerledes og uventet for flere. Selv om velkomsten og lykkeønskningene har vært svært motiverende, så sitter det nok også mange og lurer, er utrygge og skeptiske. Hvordan vil hun passe inn? Hva vil hun endre? Skal vi få det som i næringslivet nå? Mister jeg jobben? Hva skjer med mitt område? Naturlige tanker.
Jeg har mottatt svært mange direkte innspill fra kolleger hele veien fra Japan kontoret til Møre og Romsdal. Engasjementet for jobben sin, viljen til å tenke nytt og ikke minst alle de konkrete forslagene har vært massive. Og jeg har lovet alle at det også blir SpeedDates i Innovasjon Norge. De første reiseplanene er allerede booket inn i kalenderen, og de som vil skal få muligheten til en 1/1. Prioritet nummer 1 i ny jobb, er å lytte.
Hva sier TwitterTemp’n?
Det mangler ikke innspill og formeninger rundt Innovasjon Norge. Men for et par uker siden ønsket jeg å teste ut hva Twitterfeeden i dag responderte på følgende:
Vi fikk inn over 500 kommentarer og innspill, fra ulike miljøer som blant annet Abelia, Virke, IKT-Norge, en rekke grundere, inkubatorer, kunnskapsparker, Lyse, DNV GL, politikere og mange flere. Poenget var å demonstrere en åpenhet, en invitasjon til dialog, på nye kommunikasjonsplattformer – hvor man samtidig som man kommer med innspill på hva som må endres også bør ha noen klare tanker om hvordan de kan endres. Vi mottok lange bloggposter, emails og mindre kommentarer. Noen svært konkrete, andre mer overordnede. Alle innspillene blir tatt vare på og vil brukes videre i lytteprosessen.
Et annet poeng var også at ved å gjøre dette åpent, og ikke ved formelle skriv til Innovasjon Norge, ser andre hvor mange ulike innspill det er, hvor kompleks oppgaven vår er og gir et innblikk i hva som er generelle erfaringer, oppfatninger og synsing. Det må vi ta innover oss. Det spiller ingen rolle om vi sitter på en annen sannhet dersom markedet, samfunnet ikke oppfatter det slik. Da er det vår oppgave å gjøre noe med det, konstruktivt. Etter en rask analyse er dette resultatet:
Topp 10 anbefalte fokusområder:
- Forenkle byråkratiet
- Belønne originalitet og risikovilje
- Samarbeide mer med næringsliv og akademia
- Intern kultur og åpenhet
- Inkubatorfokus
- Distriktsoppdragsfokus versus nasjonal fokus
- Tid som kritisk faktor
- Klart språk og forventningsavklaring
- IKT som satsningsområde
- Miljø, GreenTech og fornybar energi som satsningsområder
Parallelt har jeg invitert til samme øvelse internt i Innovasjon Norge siden juni og resultatet av disse innspillene vil naturlig nok først bli presentert internt.
Hva skjer frem til jul?
Oppgavene, inntrykkene og ikke minst spørsmålene er mange. Egen tilnærming til lederoppgaven vil være praktisk- og akademisk basert. De siste ti årene har jeg fulgt filosofien til professor John P Kotter ved Harvard, hans åtte steg for endring som beskrives i den velkjente fabelen «The Iceberg Is Melting». Det finnes mange teorier og observasjoner rundt endringsledelse, og det som er sikkert er at ingen eier fasiten. Som leder må man selv finne den retningen som stemmer overens med egne verdier og ikke minst praktisk erfaring.
Jeg har også stor sans for Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi på BI. Han sier: «…vi bør erstatte målstyring (hva/hvordan) med formålstyring (hva/hvordan OG hvorfor). Det tror jeg er et svært viktig perspektiv å ha med seg – hvorfor.
De fire hovedpunktene nedenfor er i hovedsak de jeg som øverste leder vil prioritere tiden på frem til jul, og mange av disse aktivitetene vil gå parallellt.
- Lytte, lære og bli kjent
Å investere tid i å bli kjent med alle deler av organisasjonen, møte kolleger, styret, eiere, sentrale kundegrupper og samarbeidspartnere og ikke minst, få innsikt i det operative grunnlaget og forventninger når statsbudsjettet kommer i oktober – alle disse samtalene er premissgivere for å ikke være historieløs. Innovasjon Norge er mer enn ti år. Vi er et resultat av en sammenslåing av tradisjonsrike organer og institusjoner. Det vil ta mer enn tre måneder å få nok innsikt, men det er en god start – for førsteinntrykket, spørsmålene jeg har nå er intuitive og vil fort forsvinne når jeg kommer inn i organisasjonen. Derfor er det viktig å bruke tid på å stille alle åpne spørsmål nå, til mange.
Interessen og engasjementet rundt Innovasjon Norge er enorm. Det er vi avhengig av at fortsetter. Det er dette engasjementet som demonstrer viktigheten av Innovasjon Norge – og vi må hele tiden lytte for å være relevante.
- Sette sammen lederteamet
Noe av det aller viktigste i ny rolle som øverste leder er å få på plass lederteamet for fremtiden, som blir mine direkterapporterende. Dette er et privilegie og en stor oppgave nye toppledere har uansett selskap. Lederteamet vil bli en viktig fasilitator i arbeidet og innsatsen som skal leveres fremover. Dette blir en åpen prosess med dagens lederteam. Det vil bli endringer i ledersammensetningen og det skal vi diskutere åpnet i dagens ledergruppe.
- Finne tydelig retning
Vi må ha en felles historieforståelse og fremtidsbilde, som alle kan kjenne seg igjen i og som kan fortelles og forklare uansett om du jobber ved New York kontoret eller Alta kontoret. Vi leverer på 42 oppdrag, kompetansen er spredt og unik i mange tilfeller. Selv om man selv kun jobber med ett område er det viktig å ha en forståelse for hva man leverer og har ansvar for i det store bildet – og ikke minst; ha respekt for andres leveranser og fokus. Det er silotankegang i alle store selskaper og jeg tror ikke Innovasjon Norge er et unntak her. Distriktskontorene må ha en minimumskunnskap rundt hva utekontorene leverer på og omvendt. Så må vi alle forstå årsakene til hvorfor vi ønsker å endre, hva endring betyr for den enkelte divisjon, hvordan og i hvilken rekkefølge.
Spørsmålene står i kø:
Hva var formålet da vi ble opprettet? Har det endret seg? Gjenspeiler det samfunnsagendaen og de langsiktige oppgavene landet vårt skal løse? Hva blir vår rolle? Innovasjon Norge som «tankeleder» og premissgiver for innovasjonspolitikken, hvilken rolle har vi hatt og hvor vil vi bidra videre? Hva med folk & kultur i organisasjonen, status etter sammenslåing i 2004? Er det fortsatt SND, Eksportrådet etc? Hvor er det det største uforløste potensialet ligger? Hvor skal vi fremover, og hvor må vi utvikle oss videre? Hva er de mest kjente mytene rundt Innovasjon Norge? Hva er vi mest stolt av de første ti årene? Hva har vi levert? Hva står igjen på ToDo listen? Hva skal vi ikke fortsette å levere, der privatmarkedet dekker behovene? Hvordan bygger vi kritisk kunnskapsmasse på enkeltkontorer når det er få ansatte og mange oppgaver å levere på? Hvordan skal de få spisse sin kompetanse og levere kvalitet i alle ledd? Hvordan bruker vi teknologi i dialog med kunder og internt? Hvordan står det til med vår egen digitale kompetanse? – og det vil dukke opp en rekke nye spørsmål jo mer innsikt.
- Formulere og implementere en tydelig endringsvisjon og strategi
Når vi har fått dette bildet på plass må vi forenkle og formulere en tydelig visjon, et bilde, en klar metafor for hvem vi er og hvor vi skal internt og eksternt. Dette må henge på greip, være opplagt å forstå og enkelt å styre etter. Vi må ha langsiktige og kortsiktige mål, og fokus på å gjøre og vise frem hvordan det vi gjør er 1/1 med hvem vi er og hva vi skal levere. En strategiprosess og plan er verdt null dersom den ikke sitter i ryggmargen, mobiliserer handling og skaper grunnlag for det som er det endelige målet; å ikke miste momentum men sikre en varig og revitalisert kultur for fremtiden som vi skal være stolte av!
Refleksjoner
Jeg gleder meg til mandag. Er ikke redd for oppgavens kompleksitet, men ydmyk og motivert. Det er mange som har spurt meg hvorfor jeg vil dette, som er bekymret, som tror det vil blir for mange skjær i sjøen, for slitsomt, tungt og tregt. Vanskelig å navigere i et massivt antall motiver, agendaer og høvdinger som vil ha ting på sin måte, som de alltid har styrt. At det vil sette store begrensninger på egen opparbeidet åpenhet, tilgjengelighet og samfunnsprofil, at jeg nå må «institusjoneres» for å lykkes i rollen.
På ingen måte! Det er en årsak til at min profil ble valgt. Ja, det blir åpenhet, det blir tilgjengelighet, det blir tillit, det blir handling – men det betyr ikke at det kan gjøres på en klok måte. Og det er nettopp derfor jeg vil ha denne fasiliteringsoppgaven. For det er rollen. En fasilitator. Det er allerede påbegynt et stort arbeid fra organisasjonen, et IN 2.0 ligger på tegnebordet. Sittende Regjering har signalisert mange av sine tanker, innspillene fra kunder og samarbeidspartnere er dokumentert de siste årene. Evalueringer også. Vi mangler egentlig ikke innspill. Mange nye tanker er allerede tenkt i organisasjonen, erfaringer er delt, nå er det endring som ønskes. Nå skal vi gjøre dette sammen.
Nå skal vi omsette læring av ti års erfaring (og titalls av år med ulike, etablerte kulturer) og innspill som fundament for de neste ti årene. Og vi skal gjøre det på litt nye måter. Vi starter med å ikke være historieløse. Vi skal samtidig mobilisere et mot til å tørre å endre, å utfordre det etablerte når vi har gode argumenter, data og løsninger til hvordan. Vi skal bruke nye kommunikasjonsformer og samarbeidsmåter, internt som eksternt. Vi skal kombinere tradisjonelle verktøy for ledelse med nye verktøy, og vi skal eksperimentere litt med formål om å bli enda bedre på å levere på samfunnsoppdragene våre.
Kjerneverdiene er tillit, nysgjerrighet, åpenhet og handling. Hvis ikke vi skal våge å tenke nytt, å gjøre nytt, hvordan skal vi da få troverdighet som et innovasjonsselskap? For det er det vi er. Ikke et rent forvaltningsorgan. Vi er ikke et NAV for næringslivet. Vi skal tilrettelegge for å best mulig stimulere til ny tiltrengt vekst og innovasjonskultur, vi skal bygge grundere og entreprenørskap, men vi skal også bistå i omstilling av etablert industri og ivareta våre øremerkede, nasjonale samfunnsoppgaver som handler om noe mer enn internasjonalt vekstpotensiale – og vi finansieres av skattepengene – DET har jeg enorm respekt for. Jeg gleder meg til mandag!
