Dette er påminnelser vi stadig ser på varer i norske butikker. Det er en fin tanke at vi kan støtte norske produkter og bedrifter ved å handle norsk. I tidligere tider med selvberging, var det en selvfølge at man hjalp hverandre ved behov. Slåmaskinen gikk på rundgang, naboene hjalp hverandre når slåtta skulle i hus og hvis en gård hadde en god slipestein så fikk man låne denne for å skjerpe hjåen før man gikk på enga.
(Kronikk av Kay Seljeseth, Daglig leder og gründer HybridCheckout Nordic AS)
Dugnad bidro til hele samfunnets overlevelse og fremgang. Dugnadsånden var egentlig et uformelt, men formålstjenlig fellesskap hvor alle hjalp alle – til alles beste.
Hva så med dugnadsånden og norsk innovasjon? Hjelper norske bedrifter hverandre og forsøker man å bidra til at andre lykkes? Våre erfaringer er todelt. Mindre bedrifter lever ofte fortsatt i den norske dugnadsånden og man kan få gratis hjelp til småting, gode råd eller hjelp til å gjennomføre prosjekter mot en rimelig motytelse.
Innen enkelte sektorer er det ikke slik og mange av de essensielle tjenestene som oppstartene trenger som regnskapsførsel, patentarbeider, advokathjelp og andre tjenester, drar med seg store kostnader. Dugnadsånden er fraværende.
Dugnadsånden er tildels fraværende
For entrepenørene kan det å bli møtt med en dugnadsånd være helt avgjørende, da store kostnader kan unngås og hindre kan passeres på en bedre måte. Dessverre er det nok slik at dugnadsånden er tildels fraværende hos mellomstore og større bedrifter. Vi vet at mange av disse bedriftene også er svake på innovasjon og dette er trolig et sammenhengende problem.
Det kan synes som at samfunnets manglende fokus på bedrifter, innovasjon og innovasjonevne, er årsaken til at de større bedriftene ikke forstår verdien av dugnadsånd også i næringslivet. Bedriftene kan gjennom å bistå oppstartene utvikle egen kompetanse, knytte verdifulle partnerskap, få tilgang til nye produkter med unike fordeler og kanskje også bygge opp et større marked for seg selv på sikt.
Se til våre naboland
I flere andre land vet vi at bedriftene er flinkere til å samarbeide for å bygge opp sine verdinettverk, skape næringsklustere og sikre nasjonale interesser ved å handle gode produkter og tjenester lokalt. Våre nordiske naboer er eksempler, hvor man gjennom en bedrifts- og nyskapningsfokus i samfunnet får til dette i større grad.
I Norge er vi dårlige på dette. Vi har et lite mangfoldig næringsliv, det er lite fokus på nyskapning og samfunnet har manglende forståelse for verdiskapning, hvor «nordmenn flest» ser på næringslivet som et skatteobjekt styrt av «suspekte pengefolk».. Derfor møter entrepenører ofte stengte dører i selskaper som åpenbart burde se mulighetene fra nye innfallsvinkler og måter å drive egen forretning på.
Det norske samfunnet mangler instinktene som kan åpne for nye løsninger og bedre måter å drive forretning på. Tradisjonen som tilsa at man hjalp «naboen» er nærmest borte i næringslivet.
Vi bør i Norge innarbeide nye verdier og holdninger, hvor vi er pro-norske, hvor vi løfter frem våre egne aktører og hvor vi ser at verdiskapning vi hjelper andre i gang med, også hjelper oss selv direkte gjennom nye erfaringer, nye forretningsområder og indirekte gjennom et rikere og mer sammensatt næringsliv og samfunn.
Får vi til dette, kan det hende at det vi klarer å bygge en sterkere stolthet for norsk næringsliv, et nytt næringsmangfold og skape nye bedrifter for samfunnets beste. En «enkel» holdningsendring kan faktisk gi norsk næringsliv helt nye muligheter og ny vekst. En vekst vi er helt avhengige av at skjer raskt og med «sjumils steg». La oss ta på oss «sjumilsstøvlene» gjennom å hjelpe hverandre frem?
Kay Seljeseth
Daglig leder og grunder
HybridCheckout Nordic AS
