Kina – rask eller svak vekst?

– Skal vi si oss fornøyd med status quo i forhold til Kina når vi hverken har dialog med den politiske ledelsen og heller ikke nevneverdig næringspolitisk samarbeid? spør InnoMag´s nye korrespondent i Beijing, norske investor og gründer Chris Rynning.

– Mange stiller seg spørsmålet om Kina nå vokser raskt eller sakte. Svaret er «begge deler». Kinas økonomi er idag sterkt todelt mellom eksportorientert tungindustri og konsumorienterte tjenester. Den første delen står stille eller går noe tilbake, mens Kinesiske konsumenter viser stadig sterkere etterspørsel.

Norsk økonomi har vært positivt korrelert til de siste tiårs økende etterspørsel etter råvarer i Kina, og har derfor i mindre grad fokusert på andre teknologier og tjenester.Mens den globale etterspørselen etter råvarer er relativ robust, har overkapasitet ført til fallende priser og en vanskelig omstilling for blant annet Norsk oljerelatert industri. Idag er mange av råvaremarkedene i kronisk overkapasitet, og vil kunne legge en langsiktig demper på norsk økonomi.

– Sjelden har Kina trengt Norge mer, og aldri har Norge trengt Kina mer.

Samtidig ser man nå i Kina en minst like sterk vekst innen tjenester og teknologi som man tidligere så for råvarer. Dette er et fenomen norske politikere og opinion kan synes som om det er mindre viktig å ta del i. Enten synes vi å ikke ville ta inn over oss omstillingen i Kina eller aktivt velger omveltningene bort av politiske og moralske grunner. Et slikt valg er vanskelig å akseptere når et «Norge i omstilling» både kan delta aktivt i byggingen av større Kinesisk økonomi, samtidig som man utfordrer Kinesiske ledere på blant annet menneskerettigheter og miljø. Sjelden har Kina trengt Norge mer, og aldri har Norge trengt Kina mer. Samtidig ser det ut som vi har politikere som evner å få oss ut av en tilsynelatende fastlåst diplomatisk situasjon.

Et av landene som Norge kan sammenligne seg med er Australia, med en relativ liten befolkning og en økonomi hovedsaklig eksponert mot massive naturressurser. Australia er et demokrati bygget på vestlige prinsipper om frihet og likeverd, riktignok med en rufsete fortid i forhold til urinnvånere. Australias økonomi ligger nede idag på grunn av omstillingen i Kina, med store overinvesteringer i kapasitet og dertil fallende råvarepriser. Da er det kanskje ikke rart at statsminister Malcolm Turnbull tok med seg ett tusen (!) Australske næringslivsrepresentanter til Beijing i April 2016 for å danne kontakter og åpne salgskanaler for Australsk næringsliv generelt og tjenesteytende næringer spesielt. Australia er åpenbart i direkte konkurranse med norske selskaper.

Norge har derimot effektivt låst seg ute fra slike konkurransefremmende tiltak i verdens desidert raskest voksende marked av noe størrelse. Der norske politikere og opinion tildels tilbeder gründere, innovasjon og teknologiutvikling, ser det ut til at vi i en for stor grad overser kommersialisering og salg av gründeres teknologi, produkter og tjenester til kunder i verdens nest største og desidert raskest voksende marked. Skal vi si oss fornøyd med status quo i forhold til Kina når vi hverken har dialog med den politiske ledelsen og heller ikke nevneverdig næringspolitisk samarbeid?

Det burde nå være hevet over enhver tvil, selv for Kina «skeptikere», at Kinesiske konsumenter er istand til å oppheve den fallende trenden innen «olje, stål og sement» med økende etterspørsel for tjenester. Som blant annet McKinsey & Company viste i en nylig utgitt konsumrapport, mener Kinesiske konsumenters selv at deres forbruk er istand til å fortsette veksten. Kinesiske konsumenter er langt mer sikker på sine fremtidige inntekter enn for eksempel Amerikanske og Europeiske konsumenter. Konsumenter over hele Kina leter aktivt etter forbedret livskvalitet, noe som enten betyr nye, rene produkter og tjenester med bedre kvalitet og i balanse med naturen.

Et lite eksempel er Kineserene spiser mer og mer ute, men går i langt mindre grad til vestlige «fast food» kjeder og markant mye mer til sunn og helseorientert mat. Enten det er helse, utdanning, klær eller elektronikk er det renere produkter og tjenester enn hva man har sett tidligere som er etterspurt. Kina vokser, og vokser langt over det globale gjennomsnittet selv om ikke alt er rosenrødt. Der de store byene og kystprovinsene er meget optimistiske, er de nordøstlige og sentrale delene av Kina omtrent diametrisk like pessimistiske. Store oppsigelser og fallende inntekter kan kobles sammen med spøkelsesbyer og fallende eiendomsmarked. Skjærene i sjøen er mange, men de store provinsene i øst med moderne økonomier ser ut til å være i stand til å vise vei og absorbere mye av problemene.

Vi vet at Kineserene reiser langt mer enn før og ønsker shopping og unike opplevelser i langt større grad enn andre reisende. Her er Norge en helt unik og attraktiv destinasjon, men foreløpig ikke spesielt innordnet mot Kinesisk etterspørsel. Ingen av de endrede forbruksmønstre i Kina synes å ha vært gradvise endringer, men har derimot skjedd overaskende raskt, noe som gjør det ekstra vanskelig å forholde seg til for norsk næringsliv. Ikke bare er vi nå akterutseilt politisk, men store deler av norsk næringsliv er ikke utrustet til å møte eller forstå de store og raske omveltningene i Kina etter 6 år med isolasjon.

De neste generasjoner Kinesere vil ha en mye større og bredere aktiva base, hvor for eksempel en familie allerede vil ha et nedbetalt hus og helseforsikring. De vil derfor i mye større grad spare mindre og opprettholde konsum lettere enn tidligere. Med andre ord, den Kinesiske konsumenten er kommet for å bli. Norge har en avgjørelse å måtte ta på vegne av våre barn og barnebarns generasjoner om vi skal fortsette å isolere oss politisk sett eller velge å innvolvere oss i langt større grad i Kinas utvikling, gjennom innovasjon og teknologi til felles forbedring av miljø og enkeltpersoners hverdag og rettigheter. For meg er valget enkelt: to eller flere tanker i hodet samtidig. Da må vi være der det skjer, og da tenker jeg ikke bare på vinter OL i 2022, selv om mange av våre barn skal konkurrere i Beijing da, forhåpentligvis uten maske å måtte puste gjennom.