Når kommer robotene? lyder det fra salen. – De er her allerede, svarer sportsredaktør i NTB, Magnus Aabech. På Coxit PR´s seminar i dag presenterte han sitt prosjekt som skal realiseres til våren: ”NTBs fotballrobot”.
NTB-sporten produserer cirka 50 artikler hver dag. Da er det naturlig å tenke på hvordan man kan utvikle bedre måter å jobbe effektivt. ”Hvorfor automatisering?” står det på en av sidene i PowerPoint presentasjonen til Aabech. Nedenfor finner vi tre punkter: Raskere produksjon, mye bredere dekning og færre feil.
– Vår ambisjon men fotballroboten er at den skal være så god at den kan kunne gå gjennom kvalitetssikringen vår uten å gå via desken, og at det kan publiseres automatisk, sier Aabech.
Roboter jobber uendelig mye raskere enn mennesker. Derfor vil det bli en naturlig del av hverdagen til en journalist å forholde seg til at roboter vil spille en rolle i redaksjonene framover. De er kanskje ikke så flinke akkurat nå, men på sikt kan de erstatte ting journalister driver med i dag – spesielt når det kommer til å hente og sette sammen informasjon. I VG er de allerede i gang. De har programmert og utviklet en robot som hjelper leserne med å se hvor mye gjeld hver eneste kommune har.
– Neste nivå er å lage algoritmer som generer ”naturlig språk” med utgangspunkt i en stor variasjon av ord og vendinger som velges ut etter bestemte kriterier.
Roboter har vært omtalt i internasjonale medier i flere år. Gründer bak selskapet Narrative Science, Kristian Hammond, uttalte at han tror 90 prosent av nyhetssaker vil bli skrevet av roboter innen 2030. “It is the journalist who never sleeps,” skriver The Guardian. Derfor er det kanskje ikke så rart at flere frykter for at robotjournalistikken kan true arbeidsplasser. Likevel tror ikke Aabech at den tradisjonelle journalistikken vil forsvinne.
– Vi trenger folk som kan intervjue ansikt til ansikt, og dessuten tror jeg tv-sendingene ville blitt veldig kjedelig hvis det bare var roboter på skjermen, sier han.
Dreiningen mot en mer menneskelig kommunikasjon er ikke en ja/nei-sak men en hvor-mye-sak.
For 30 år siden kunne et alarmsystem produsere følgende melding:
08
og det kunne bety følgende:
Det hexadesimale tallet 08 er i binær 00001000, og ut i fra det ser vi at den femte alarmsensoren er utløst.
I dag foretrekker vi noe mer leselig, så samme informasjon kunne i dag overføres omtrent slik (etter automatisk oppslag i en database):
Fuktighetssensoren under vaskemaskinen i vaskerommet viser at fuktighet er tilstede
Det er naturlig om journalistikken følger en lignende utvikling, så meldingen:
Vadsø-Rosenborg 1-2
burde (etter automatisk oppslag i en database) kunne omskrives til:
Cupbombe! Vadsø greide, svært overraskende, å slå Rosenborg på hjemmebane 1-2!