“Internett er en flopp” – igjen

Tror du tiden med budskap om at internett er en flopp er forbi? Vel, våkn opp. En norsk trendforsker har behov for å selge bøker. 

Vi lever i urolige tider. Fra å bygge vår fremtid på at eldrebølgen vil gi oss en kjempeutfordring i fremtiden, tilsier nå nye – og i siste omgang svenske – spådommer at halvparten av oss kan miste jobben til robotene innen 2035.

I bunn for det hele ligger digitaliseringen som etter å ha snudd opp ned på musikkbransjen, nå for alvor har gått løs på medie- og kommunikasjonslandskapet. Mens hotell og drosje-næringen skjelver i buksene som følge av Uber og AirBnB.

Så sent som sist uke publiserte undertegnede en sak der Finans Norge-sjef Idar Kreutzer uttalte at ingen vet hvordan finansbransjen ser ut om fem år.

Digital fortapelse?

Trendforsker Ståle Øklands svar til dette, i sin nye bok Datakrasj, er at den digitale teknologien sender oss på randen av fortapelse, skal vi tro omtalen av boken og beskrivelsen på forlagets hjemmeside.

I en kronikk på Dagbladet reiser han viktige spørsmål om hvordan staten bør forholde seg til Apple og Googles monopoler. Økland deler denne bekymringen både med franske myndigheter – som har foreslått regler for såkalt “plattformnøytralitet” – en rekke teleoperatører og forbrukermyndigheter.

Dessverre rives det som er et godt utgangspunkt for diskusjon ned av Øklands mangel på forståelse både for den digitale utviklingen og av økonomifagets begrensninger. Dermed faller han inn på linje med kunnskapsløse fryktskapere og i tradisjon etter Leif Osvolds berømte “Internett er en flopp” fra slutten av 1990-tallet.

For Økland virker det som at verden stoppet opp i 1970: “En stue eller kjøkken er ikke så annerledes enn for 40 år siden”, poengterer Økland i Dagbladet.

Dermed underkjenner han de siste årenes eksplosjon av digitale duppeditter. Og han overser hvordan disse duppedittene baner vei for et vell av nye mer eller mindre smarte løsninger, som legger grunnlag for et digitalt jordskjelv som rokker om på hvordan dagens tjenester vil bli levert i fremtiden.

Erfaringen fra den digitale utviklingen er at endringer kommer med små, umerkelig skritt, før den plutselig snur opp ned på status quo.

Mang en leder har de siste årene våknet en morgen å innse at verdensbildet han kjente så godt, er i ferd med å rives vekk under beina på ham. Og enda flere vil det bli årene som kommer.

Den blinde kritikers bane

På Innovasjon Norges blogg følger Økland opp med tesen at internett ikke gir vekst, derfor bør vi snarest rette fremtidsblikket mot fysiske varer.

For ellers vil vår velstand – og våre barns fremtid – bli truet.

Denne snevre forståelsen kan være årsaken til at Økland i Dagbladet verken annerkjenner mikroprosessoren eller internett som banebrytende innovasjoner som endrer måten samfunnet er skrudd sammen på, såkalte “general purpose-teknologier”.

I stedet burde Økland ha sett nærmere på betydningen av indikatorene han bruker til å rive ned betydningen av den digitale revolusjonen.

Kan det være at samfunnsøkonomenes forståelse av verdi – bygd på industrisamfunnets paradigme ikke passer inn i den nye epoken vi er på vei inn i?

Ett eksempel: En tjeneste som før måtte gjøres manuelt, kan digitalt gjøres til en minimal kostnad. Betyr det at en slik tjenester er mindre verdt for vår velferd? Eller bare i samfunnsøkonomenes modeller?

Hvordan kan vi fange inn verdien av andre delingsbaserte konsepter – som Uber og AirBnb? Og hva når brukerne i stedet for kroner og øre, stadig oftere finner det mer attraktivt å kjempe om andre goder og alternative valutaer?

Først ved å rikke ved disse allment vedtatte sannhetene, tror jeg vi kan få en reell forståelse av hva den digitale økonomien gjør med samfunnet vårt.

Ikke ved å skape svake trusselbilder som bør avkles på samme måte som de simpleste konspirasjonsteorier.