Sommerintervju: Allerede i dag er internasjonaliseringen av Forskningsrådets arbeid merkbar, men det blir enda mer på sikt, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Navn: Arvid Hallén
Stilling: Adm dir i Norges forskningsråd
Favorittduppeditt: Min IPhone. Alt i ett.
Dine tre favorittapper: Ruter – appen gjør det utrolig enkelt å reise kollektivt, World Fact Book gir meg data når jeg trenger det, SMARTliv er en innovasjon som alle snart må få, å kunne følge energiforbruket løpende.
Hvordan kobler du av om sommeren? Jeg leser ting jeg aldri ellers får tid til og jeg lever et ubekymret hytteliv, (men likevel alltid på nett).
Hvordan ser din virksomhet ut i 2020?
Da vil Forskningsrådet arbeide enda mer internasjonalt. Allerede i dag er internasjonaliseringen merkbar, men om fem år vil enda mer av forskningsfinansieringen skje gjennom samarbeid mellom ulike konstellasjoner av land.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Inspirasjonen ligger i den klare erkjennelsen av at forskningen skal gi viktige bidrag til å løse utfordringer som er globale. Forskningen er internasjonal i sin natur og med felles utfordringer blir internasjonalt samarbeid helt avgjørende.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? (evt. også hvilke stor aktør tror du vil forsvinne i din bransje?)
Et forskningsråd er en nasjonal institusjon med få utfordrere. Den største delen av offentlig finansiering av forskning går som grunnbevilgninger til institutter og universiteter. Derfor er en nasjonal konkurransearena – slik Forskningsrådet er – nødvendig for å sikre at tilstrekkelige midler fordeles ut fra en konkurranse på kvalitet.
Forskningsrådet er også helt sentral når det gjelder å iverksette nasjonale (tematiske og teknologiske) prioriteringer. På lengre sikt kan internasjonale konkurransearenaer ta over en del av det som i dag fordeles nasjonalt.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
Et forsknings- og innovasjonsråd må selv hele tiden være på jakt etter forbedringer. Den siste brede evalueringen av Forskningsrådet var til god hjelp fordi den understreket så tydelig innovasjonsperspektivet også på egen virksomhet. Dette er godt forankret i hele organisasjonen, så la meg anta at en åtter er riktig her.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Når det gjelder forsknings- og innovasjonsutfordringene gjøres det en rekke faglige utredninger, både i nasjonal og internasjonal regi. Her trekker vi på meget bred ekspertise. I tillegg er vi aktive med brede konsultasjoner i forskningsmiljøene og næringslivet. Deltakelse i internasjonale fora er også en viktig kilde.
Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
Den digitale revolusjonen preger i høy grad vår kommunikasjonsstrategi, hvor nettbasert kommunikasjon generelt har fått en stor plass. På få år har også sosiale medier – hos oss som hos andre – fått en viktig rolle.
Tidligere i 3in.nos sommerintervju-serie har 3in.no intervjuet Enoro-sjef og IFN-styreleder Anders Lier, Siva-sjef Espen Susegg, Telenor Norges-sjef Berit Svendsen og Abelia-sjef Håkon Haugli.
