-Det har vært viktig for oss å lage en modell som ikke er for komplisert, og så teste om den fungerer. Så kommer vi til å lage den mer finmasket etterhvert. Dette er en av flere satsinger i vår andre «P», nemlig «Planet». Og de som kommer til å nyte godt av det, er SMB-bedriftene her i landet.
Siri Nilssen, som er CEO Amesto AccountHouse og Christine Lundberg Larsen, som leder Amesto Footprint, er sprudlende til stede i møtet med Innomag, og de har virkelig gode nyheter for SMB-selskapene i det ganske land: Nå skal det bli mye enklere for de mindre bedriftene å rapportere sitt klima-avtrykk.
Utviklingsarbeide
-Dette er et arbeide vi har holdt på med en god stund, og som vi nå heldigvis har fått med oss Christine på. Hun kommer fra Regnskap Norge, som har utviklet sin egen standard på dette arbeidet, forklarer Siri Nilssen. AccountHouse-sjefen minner oss på at Amesto er svært fokusert på de tre fokusområdene: People, Planet, Profit, og hun understreker at hun er overbevist om at fremtidens bedrifter vil måtte rapportere på alle disse områdene.
-Hvorfor blir det viktig?
-Det er mange grunner til det: Vi ser en endring i befolkning og styrende myndigheter over hele verden som går i retning av en mer bærekraftig hverdag for oss alle. Det betyr ikke bare at det vil komme en liten tsunami med nye forskrifter – for det vil det nemlig – men for dem som er i forkant av dette, og satser offensivt, vil det raskt kunne vise seg å være en konkurransefordel. Dessuten vil dette forbedre bunnlinjen, fordi man sløser mindre. Derfor vil de selskapene som tar dette på alvor allerede nå, oppdage at de har mye å hente på det arbeidet vi har lagt ned.
-Hva hadde dere som hovedfokus?
-Det viktigste var å bidra til at kundene våre kunne lage rapporter av god faglig kvalitet, som enkelt kan etterprøves av tredjepart. Vi er opptatt av å bekjempe grønnvasking og har prioritert rapporter som bygger på dokumenterbare fakta. Vi har dessuten gjort en betydelig innsats for å automatisere mest mulig, slik at man nå skal kunne telle både det som skjer internt og det man gjør direkte eller indirekte av påvirkning på miljøet på en like enkel og oversiktlig måte. Det må derfor også være en viss bransjetilpasning i det. Dermed blir det ikke noe man skal sitte og svette med i forbindelse med årsoppgjøret, men noe som blir en naturlig del av hverdagen gjennom hele året, understreker Nilssen.
Bærekraft og datakraft
-Hvorfor kommer dette til å bli en konkurransefordel?
-Ganske enkelt fordi samfunnsutviklingen både her hjemme og i resten av verden går i den retningen, og det går fort, kommer det kontant fra Christine Lundberg Larsen. Hun blir lett engasjert, og argumentene kommer som perler på en snor:
-Tidligere har vi telt og målt internt. Nå må vi også gjøre det eksternt. Både fordi det vil gi selskapene som er gode på det, konkurransefortrinn hos bevisste kunder, men også fordi det vil tiltrekke seg attraktive søkere på jobbmarkedet. I tillegg vil de selskapene som satser allerede nå, ligge i forkant i forhold til de forskriftene vi vet vil komme.
-Men vil ikke dette bli fryktelig dyrt?
-Nei, det er jo hele poenget! Den innovasjonsprosessen vi er midt inne i nå har som mål å levere på de kravene som kommer med god kvalitet til en fornuftig pris. Ambisjonen vår er å levere tjenester innen klimaregnskap og bærekraftsrapportering som tetter gapet mellom de gode intensjonene og de faktiske prestasjonene, å bidra til at kundene flytter seg til den posisjonen de ønsker å innta. Det skal vi få til med den datakraften som nå settes i funksjon, smiler hun.
Mye data
-Ja, for det er vel ikke rent lite datakraft som går med når man skal samle alle de opplysninger som trengs for den fremtidige rapporteringen?
-Saken er jo at dataene i svært stor grad finnes allerede. Det er nettopp derfor vi ser det naturlig at regnskapsførerne har så gode forutsetninger for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraftsrapportering. De skal jo gjøre mye av den samme øvelsen de gjør med den finansielle rapporteringer, bare at det er andre data som skal samles, strukturers og rapporteres. Å kunne forevise nøkkeltall som peker i grønn retning vil ikke bare skape fornøyde kunder og medarbeidere, men også rent praktisk kunne bidra til enklere tilgang på finansiering, konstaterer hun med et smil.
-Hvor langt er i grunnen norske bedrifter kommet med dette arbeidet?
-Ikke så langt! Faktisk regner man med at hele 70% av næringslivet, og da kanskje spesielt SMB-bedriftene, ikke har kommet i gang med slik rapportering enda. De store selskapene er nok i en helt annen situasjon, fordi de har ressurser å sette på dette, noe de mindre bedriftene ikke har – eller har råd til. Så derfor har det vært viktig for oss å få på plass en løsning som kan bidra til økonomisk vekst, og ikke være en bremsekloss for de små bedriftene.
Dersom man skal lykkes som leverandør til SMB-markedet, vet vi at vi i tillegg til å levere solid og grundig gjennomarbeidet innhold – som vil sette bedriftene i stand til å rapportere godt nok i fremtiden – så må vi også levere dette til en pris som er overkommelig. Og så er det jo slik at alle bedrifter må begynne der de er. Det er et faktum at ikke alle kan være best i klassen med en gang. Men når man begynner å rapportere dette, og identifiserer måter å drive mer bærekraftig på, skapes det holdninger både internt og eksternt som alle tjener på.
Så det er snakk om å ha en praktisk tilnærming til disse spørsmålene, der vår innovasjon gjør klimaregnskap og bærekraftsrapportering enkelt og forståelig. Bedrifter som kan legge frem gode klimaregnskap får enklere tilgang på nye kunder, er mer attraktiv i kampen om de beste hodene, tiltrekker seg kapital og vil enklere møte stadig strengere krav og regler, slår de begge to fast.
Amesto kom nylig på tredjeplass på oversikten over Norges 25. mest innovative virksomheter, – du kan lese mer om kåringen her.
