Høy BNP, en stor olje- og gassektor og en annen rutine for innhenting av data enn resten av Europa er grunner til at Norges innovasjonskraft blir undervurdert på målinger, mener Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch.
I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard klatrer Norge fra en syttende til en tolvteplass, og rykker dermed opp i kategorien “sterke innovatører”. En endring i hvordan SSB henter inn data fra norske bedrifter er hovedårsaken til fremgangen, skriver Koch i et innlegg på Innovasjonsbloggen.
– Før sendte SSB ut ett samlet spørreskjema for forskning og innovasjon. Nå har de en separat innovasjonsundersøkelse, i tråd med det de fleste land i Europa gjør. Dette har ført til en betydelig økning i innrapportert innovasjonsaktivitet fra norske bedrifter, skriver han.
Kategoriene som baserer seg på tall fra denne innovasjonsundersøkelsen er ansvarlig for så godt som hele Norges fremgang. Indikatorer som ikke berøres av undersøkelsen har en gjennomsnittlig økning på bare 0.5% sammenlignet med fjoråret.
Mener Norge burde vært enda høyere
På tross av fremgangen mener Koch at Norge burde vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag forteller han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gir et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.
– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del.
Høy BNP gir lavere rating
Innomag skrev tirsdag om årets utgave av The Global Innovation Index, der Norge ble rangert som det nittende mest innovative landet i verden.
Koch er enig med Patentstyrets seniorrådgiver Bjarne J. Kvam, som i en kommentar til Norges plassering trakk frem blant annet høyt BNP som en årsak til at Norge scorer dårligere enn sine nordiske naboer i slike undersøkelser.
– European Innovation Scoreboard har generelt vært dominert av forskningstunge indikatorer, herunder indikatorer som måler FoU som andel av BNP. […] At Norge har et så høyt BNP hjelper heller ikke på rangeringen, skriver Koch i blogginnlegget.
Lite forskning ingen svakhet
På spørsmål om det er en svakhet for Norge i et innovasjonsperspektiv at det investeres relativt sett lite i forskning, svarer han negativt.
– I enkelte næringer kanskje, men i råvarebaserte næringer, som vi har mye av i Norge, brukes det generelt mindre penger på forskning. Det betyr ikke at det ikke innoveres, sier han, og viser til CIS-undersøkelsen som er brukt som grunnlag for deler av European Innovation Scoreboard. Her har bedriftene selv rapportert inn innovasjonsaktiviteten sin.
– Her scorer Norge faktisk litt bedre enn Sverige i alle innovasjonskategoriene – riktignok innenfor statistisk feilmargin. Alle de nordiske landene kommer ganske likt ut her.
Koch forteller at om oljealderen etter hvert viser seg å gå mot slutten, og råvareindustrien blir mindre dominerende, vil vi kunne se større satsning på forskningsfeltet også her i landet. Både i det offentlige og i næringslivet ser vi allerede økt investering i forskning, og han understreker at det finnes veldig mye kompetanse i norsk næringsliv.
– Jeg er optimistisk på vegne av norske bedrifter, avslutter han.
