Jo da, Innovasjon Norge bidrar faktisk til innovasjon i næringslivet!
Av Vincent Fleischer, Strategi- og kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge
Foto: Tommy Andresen
Heldigvis kjenner jeg Truls Berg som en engasjert og kunnskapsrik mann på innovasjonsområdet og velger derfor å tolke kronikken i beste mening. Norsk innovasjonspolitikk trenger folk som kan kaste et kritisk blikk på politikken og det virkemiddelapparatet gjør, og Innovasjon Norge trenger folk som basert på et godt innblikk virksomheten, kommer med råd om hvordan vi kan gjøre ting bedre
Det er imidlertid en del unyanserte beskrivelser av Innovasjon Norge i kritikken som jeg rett og slett ikke kjenner meg igjen i og som jeg har behov for å korrigere.
Mangler virkelig Innovasjon Norge næringslivskompetanse?
Dette gjelder ikke minst avsnittet om at byråkrater ikke bør lede innovasjonsprogrammer, da de, i følge Truls, «mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det motsatte av kompetent kapital.»
Han følger opp med følgende salve:
«Realiteten er at dagens Innovasjon Norge langt på vei har mislyktes i å definere hvem som er kundene og som en følge av dette, behandles slik de ikke burde, enten det er oppstartsbedrifter, vekstbedrifter med internasjonale ambisjoner – eller erfarne forretningsengler som ønsker å hjelpe.»
Innovasjon Norges kundeffektundersøkelse viser høy innovasjonseffekt
I Innovasjon Norge legger vi stor vekt på å få frem kunnskap om de effektene de tjenestene vi leverer har for bedriftene. Dette gjøres blant annet gjennomårlige kundeeffektundersøkelser og regelmessige evalueringer av egne virkemidler. Vi har god greie på hva som foregår i vår del av det innovasjonsrettede virkemiddelapparatet og vi arbeider hardt for å lære mer.
Kundeffektundersøkelsen for 2012 er offentlig tilgjengelig og kan lastes ned hos Pöyry. Pöyry mener støtten fra Innovasjon Norge jevnt over har en positiv effekt for mottakerne. I løpet av de siste årene har det vært en økning i andelen prosjekter med middels og høy addisjonalitet, dvs. prosjekter der Innovasjon Norge utløser aktiviteter for å fremme produktivitet og verdiskaping og som ellers ikke ville blitt gjennomført. Økningen fortsatte i 2012.
Hele 89% av prosjektene rapporterte middels eller høy addisjonalitet i 2012. I overkant av seks av ti kunder oppgir faktisk høy addisjonalitet. Merk at prosjekter med lavere addisjonalitet også kan bidra til innovasjon og verdiskaping.
Høy innovasjonsgrad i Innovasjon Norges prosjekter
Vi sorterer også prosjektene etter innovasjonsgrad, fra innovasjon på internasjonalt nivå i den ene enden til innovasjon på bedriftsnivå i den andre. Klassifiseringen er basert på kundens vurdering.
72 prosent av prosjektene er innovative. Av de prosjektene som er merket med innovasjonsgrad gjennomføres nesten fire av ti prosjekter på internasjonalt nivå og fire av ti på bedriftsnivå. De resterende er likt delt mellom nasjonalt og regionalt nivå.
Landbruket innoverer også
28 prosent av antallet tilsagn er ikke merket med innovasjonsgrad. Dette gjelder primært deler av støtten til landbruket. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er innovasjon i norsk landbruk eller at Innovasjon Norges støtte ikke bidrar til verdiskaping i den sektoren.
Norsk landbruk har kunnet vise til en sterk økning i produktiviteten de siste årene og vi er overbevist om at Innovasjon Norge har bidratt til dette. Beregninger vi har gjort viser middels og høy addisjonalitet for vel 86% av prosjektene under den såkalte bygdeutviklingsstøtten (BU), mot 89% for alle tjenestene i Innovasjon Norge.
Truls Berg skriver at «dagens system sauser sammen distriktshensyn og innovasjon». Det er et legitimt standpunkt. Men regjering og Storting har også full rett til å bruke Innovasjon Norge til å oppnå andre overordnede mål enn innovasjon, og vi forholder oss til det. En av fordelene med å legge dette «landbruksoppdraget» til Innovasjon Norge, er at vi kan bruke vår innovasjonskompetanse til å gjøre landbruket mer innovativt.
Innovasjon på bedriftsnivå har også positiv effekt for landet
Det er viktig å understreke at «innovasjon på bedriftsnivå», i eller utenfor landbruket, ikke er en mindreverdig form for innovasjon. Slik innovasjon styrker bedriftenes evne til problemløsning og omstilling og øker ofte deres produktivitet. Slik innovasjon er også med på å styrke norsk økonomi.
Generelt forventer omtrent fire av fem kunder at prosjektene deres vil bedre konkurranseevnen, lønnsomheten og overlevelsesmulighetene til bedriften, samt øke omsetningen.
En foreløpig beregning gjort innomhus viser at vi i løpet av de ti årene Innovasjon Norge har eksistert, har overført ca. 50 milliarder kroner til norske bedrifter i form av tilskudd eller lån. Selskapene betaler normalt lånene tilbake, så den totale utgiften for den norske skattebetaler er mindre. Pengene har gått til rundt regnet 60 000 prosjekter og bidratt til anslagsvis 70 000 arbeidsplasser. Prisen per arbeidsplass er grovt regnet rundt 250 000 kroner.
I tillegg vil innovasjon gjennomført i et prosjekt, ofte føre til læring som kan brukes i andre. Skulle bedriften gå konkurs, betyr ikke det at kompetansen er tapt. De ansatte finner jobb andre steder og bruker kunnskapen sin der. Bedriftene forbedrer også sine varer og tjenester, noe som ofte fører til økt produktivitet hos kundene. Den totale effekten av Innovasjon Norges støtte lar seg derfor ikke endelig beregne.
Innovasjon Norge har relevant kompetanse
Ikke noe av dette tyder på at våre folk ikke er i stand til å identifisere bedrifter og prosjekter med stort verdiskapingspotensiale. Det er heller ikke noe i dette materialet som tyder på at vi mangler den kompetansen som skal til for å hjelpe bedriftene.
EU og OECDs innovasjonsstatistikk viser at bedriftenes viktigste kilder til kunnskap og kompetanse er interne ressurser, kunder og leverandører. Når vi spør våre kunder om i hvor stor grad vi har bidratt til utviklingen av prosjektideene, svarer rundt 60 prosent at vi har bidratt i noen, stor eller svært stor grad. Innovasjon Norge blir faktisk rangert over kunder og leverandører. Dette har sin naturlige forklaring: Ikke bare har mange av våre saksbehandlere egen erfaring fra næringslivet; kunderådgiverne kan også trekke veksler på erfaringer gjort i andre prosjekter gjennomført med støtte av Innovasjon Norge.
Jeg kjøper derfor ikke påstanden om at byråkrater ikke bør lede innovasjonsprogrammer, fordi de, som Truls Berg skriver, «mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det stikk motsatte av kompetent kapital». Jeg er ikke en gang sikker på om det ville vært ryddig å la næringslivet selv forvalte alle offentlige innovasjonsmidler. Det blir fort litt bukken og havresekken av den slags.
Men vi hører på hva bedriftene sier. Næringslivet er godt representert i styret, i distriktskontorenes styrer og i ulike styrings- og referansegrupper. I tillegg har førstelinjetjenesten vår rundt 7000 kundemøter i året. Av den grunn vet vi da også at mange har innvendinger til hvordan vi gjør ting. Det gjelder også for dem som ikke har fått støtte fra Innovasjon Norge. Vi tar disse innvendingene alvorlig.
Rom for forbedring
Det er rom for forbedringer i Innovasjon Norge spesielt og i norsk innovasjonspolitikk generelt. Vi arbeider da også strategisk og systematisk internt for å forbedre våre tjenester og sammensetningen av dem. Vi drøfter gjerne konkrete forslag til hva vi kan gjøre annerledes.
Truls Berg viser for eksempel til en for svak oppmerksomhet omkring betydningen av forretningsengler, kompetente forretningsfolk som kan tilføre gründere praktisk erfaring om hva som skal til for å lykkes og som kan koble entreprenører opp mot relevante nettverk. Det tror jeg han har rett i. Vi bør også se på ordninger som kan få norske investorer til å komme ned fra gjerdet og investere mer i nye norske foretak.
I Innovasjon Norge har vi lenge argumentert for flere landsdekkende midler som kan brukes også i de store byene. Vi er også opptatt av at vi må få lov til å ta en høyere risiko enn private aktører. Poenget med å ha en offentlig innovasjonsaktør av denne typen er nettopp at det offentlige kan ta litt større sjanser og slik bidra til mer dristig innovasjon.
Jeg er helt enig med Truls Berg, når han sier at vi må sikre fremtiden gjennom investeringer i kunnskap og infrastruktur. Vi bør også se på andre rammebetingelser for innovasjon og produktivitetsvekst i næringslivet. La oss gjøre det sammen!
Av Vincent Fleischer, Strategi- og kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge
