All grunn til bekymring

Innovasjon Norge møter faglig godt begrunnede søknader med overfladiske vurderinger. Det er respektløst – og farlig, skriver Kai A. Olsen, professor i Informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og adjunct professor ved University of Pittsburgh, USA

Kronikk av Kai A. Olsen

Erna Solberg er bekymret over at antall gründerbedrifter i Norge er blant det laveste i Europa. Det har hun all grunn til. Når mange eksisterende virksomheter klarer seg med færre ansatte må vi skape arbeidsplasser på nye områder. Et hovedproblem er nok at det er typisk norsk å være fornøyd. Mange har gode jobber, gode inntekter, vil tilbringe ettermiddagen hjemme og helgen på hytta. Hvorfor skal vi da kaste oss ut i arbeidskrevende risikovirksomhet?

Mens mine professorkollegaer på amerikanske universiteter har bedriftsetablering i tankene hele tiden er dette altså fjernt for oss her hjemme. Der det å etablere en vellykket bedrift er et suksesskriterium for dem er det nesten sett på som litt skittent innen norsk akademia å ha forretningsinteresser. I tillegg, USA har et apparat for å håndtere ”startups”. Ikke minst har gründere god tilgang på kapital. Da to av mine venner sluttet på universitetet for å starte bedrift hadde de 182 millioner dollar i ”venture capital”. Slike summer må vi nok se langt etter her hjemme.

Men om utgangspunktet ikke er godt vil de få med en bedrift i magen uansett kunne miste motet i møtet med det offentlige apparatet. La meg gi noen eksempler fra min kontakt med Innovasjon Norge. For noen år siden utviklet vi en prototype på et automatisk system for korrekturlesning. Ideen bak systemet var å sammenligne dokumentteksten med store arkiv med tekster fra norsk, engelsk eller hva det måtte være. Med dette systemet kunne vi finne feil i setninger som ”jeg bor på Bergen”, ” we had ice cream for desert” og ”hun kjørte rød sil”, ”Galhøypiggen er 1469 moh” – altså alt fra semantiske til typografiske feil i alle mulige språk.

Nå hadde jeg en trainee som kunne være interessert i å arbeide videre med et forprosjekt, men da vi spurte Innovasjon Norge om støtteordninger fikk vi vite: 1) at det allerede var stave og grammatikkontroll i Word, 2) om noen ville utvikle dette – så var det en jobb for Microsoft og 3) hvor var forretnings­modellen og inntjeningen? Heldigvis for USA har de ikke en tilsvarende organisasjon som Innovasjon Norge der. Verken Google, Facebook, Instagram, WhatsApp eller noen av de andre ville oppfylt punkt 3 i oppstartfasen. Punkt 2, skal noen etablere noe innen IT så er det ikke oss her i Norge, synes jeg er vel pessimistisk. Punkt 1 viser hvor ille det kan gå når byråkrater bruker allmennkunnskap for å vurdere faglige problemstillinger. For eksempel vil ingen av de vanlige programmene for stave- og grammatikkontroll funnet feilene over. Nå var ingen stor skade skjedd. Vi endte opp, litt lettet må jeg tilstå, med å publisere ideene istedenfor å lage bedrift. Publisering er i tråd med det akademiske systemet, men det blir selvfølgelig ikke mange nye virksomheter av det.

Publisering ble også resultatet da vi kom opp med en idé om en automatisk personlig assistent. Noen tid etterpå kom Google med sin implementasjon (Google Now). I så måte kunne vi si å ha fulgt oppfordringen fra Innovasjon Norge: ikke lag produktet, om ikke de store har utviklet det allerede så kommer de til å gjøre det en eller annen gang i fremtiden.

Nå har vi sendt en ny søknad til Innovasjon Norge. Igjen kun for et lite forprosjekt. Denne gang for å anvende en helt ny metode for å beskrive produktstrukturer. Normalt bruker en tabeller for å beskrive hvordan et produkt er satt sammen – vi bruker programmer. Det gir stor fleksibilitet og muligheter for kundeorientert produksjon. Det mener mange er fremtiden for norsk industri. Da svarer Innovasjon Norge at dette ikke er noe nytt, og kritiserer dermed redaktørene i flere internasjonalt anerkjente forskningstidsskrifter som har akseptert våre publikasjoner. Men igjen er det ingen faglig vurdering fra Innovasjon Norge, kun en overfladisk vurdering basert på allmennkunnskap.

Det kan tenkes at Innovasjon Norge kan vurdere søknader om påbygging på fjøs, for etablering av en ny kafé på Oppdal eller produksjon av gensere. Men når de møter faglig godt begrunnede søknader med overfladiske vurderinger er det respektløst. –Og farlig. Mange av oss som står bak disse søknadene er i utgangspunktet i tvil om det er riktig å satse fritid og penger på å etablere bedrifter. Da kan skepsisen fra Innovasjon Norge være et godt argument for å bli der en er.

* Kronikken har også stått på trykk i DN

Følg debatten om Innovasjon Norge