Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon, Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd
Nylig godkjente Kongen i statsråd regjeringens nye stortingsmelding om industri, presentert av næringsminister Cecilie T. Myrseth. Meldingen, med undertittelen “Konkurransekraft for en ny tid”, tar utgangspunkt i globale trender som geopolitisk usikkerhet, klimaendringer og teknologiske skift. Den signalerer en ambisjon om å omstille norsk industri fra avhengighet av naturressurser til et næringsliv basert på kunnskap, innovasjon og digitale tjenester. Men hva kan dette bety for Norges fremtid – og hvordan kan vi gripe mulighetene?
Meldingen legger vekt på horisontale tiltak som skal gjelde på tvers av sektorer, med mål om maksimal verdiskaping innenfor rammer av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Seks prioriteringer peker ut retningen: tilgang til ren kraft, kompetent arbeidskraft, innovasjon og teknologi, lavutslippssamfunn, markedsadgang og styrket beredskap. Dette er et solid rammeverk, men suksessen avhenger av hvordan vi utnytter Norges unike fortrinn – som grønn energi og erfaring med en krevende offshore sektor og klimatiske forhold – til å bygge en ny næringsstruktur.
En digital omstilling bygd på norske styrker
Norsk økonomi har lenge hvilt på naturressurser som olje, gass og fisk. Disse har gitt oss velstand, men fremtiden krever diversifisering. Digitalisering og teknologi kan være nøkkelen til å løfte frem et tjenestebasert næringsliv som reduserer råvareavhengigheten og gi oss en bærekraftig vekstøkonomi. Meldingen treffer her med sitt fokus på innovasjon og ny teknologi (prioritet 3), men også gjennom støtte til ren kraft (prioritet 1) og kompetanse (prioritet 2). Dette er fundamentet for en omstilling der verdiskaping skjer gjennom immaterielle ressurser som data, programvare og kunnskap.
Tenk på grønn AI-teknologi som et eksempel. Norge, med sin rene vannkraft, kraftoverskudd, og naturlige kjøling, kan utvikle energieffektive datasentre drevet av kunstig intelligens. Slike løsninger kan optimalisere energibruk, styre datatrafikk og tiltrekke globale tech-aktører som vil operere bærekraftig. Dette er ikke bare en eksportvare, men en potensiell tjenestemodell – “datasenter-as-a-service” med et grønt stempel. Samtidig kan sektorer som fintech, medtech, proptech og gaming blomstre ved å koble AI og digitalisering til innovative løsninger. Fra bærekraftige finansprodukter til telemedisin for spredte bosetninger – mulighetene er mange.
Forskning og innovasjon som motor
Skal dette lykkes, må forskning, ideer, og innovasjon løftes frem som motoren i omstillingen. Meldingen anerkjenner dette, men foreløpig mangler den konkrete virkemidler. Norge har kompetansen – tenk på simuleringskunnskap fra oljesektoren eller bærekraftsekspertise fra vannkraft – som kan omsettes til digitale løsninger. Likevel kreves det målrettede investeringer: økt bevilling til Norges forskningsråd, pilotprosjekter som et “grønt AI-datasenter” i Nord-Norge, skatteincentiver for tech-oppstartsbedrifter eller partnerskap med internasjonale aktører. Stortinget, som nå skal behandle meldingen, må sørge for at intensjonene blir til handling.
Kompetanse er en annen brikke. Et digitalt næringsliv trenger arbeidstakere med ferdigheter i programmering, dataanalyse og teknologiledelse. Ifølge World Economic Forum Future of Jobs Report Work 2025, vil det være stort behov for mennesker med kunnskap innen AI og big data, analytisk tenking, kreativ tenking, og cyber security. Her kan meldingen prioritering av “en kompetent arbeidsstyrke” bli avgjørende, men det krever samspill mellom utdanning, næringsliv og forskning. Universitetene må spille en større rolle i å koble grunnforskning til anvendt innovasjon, slik at vi ikke bare importerer teknologi, men skaper den selv.
Fra idé til virkelighet
Utfordringen ligger i å gå fra generelle mål til spisset politikk. Meldingen er inkluderende og bred, men risikoen er at den blir for lite konkret til å løfte frem digitale tjenester som en bærebjelke i ny næringsstruktur. Vi må være varsomme med å peke ut vinnere for tidlig, men samtidig tørre å satse der vi har fortrinn. Grønn energi, bærekraft, og robusthet i ekstreme forhold kan gi Norge et globalt konkurransefortrinn innen bærekraftig teknologi – hvis vi handler raskt.
Diskusjonene i Stortinget blir avgjørende. Regjeringen har lagt et grunnlag, men det er opp til politikerne å fylle det med liv. Incentiver for digital innovasjon, finansiering av forskning og en tydelig strategi for å skalere norske løsninger internasjonalt – innovasjonsevne – må på plass. Klarer vi det, kan Norge ikke bare møte “en ny tid”, men forme den – fra råvarenasjon til digital verdiskaper.
