Norske universiteter blir stadig flinkere til å bygge nye virksomheter. – Tiden for å sløse med gode ideer er over, nå må Norge gjennom et taktskifte, mener Abelias Håkon Haugli – som betegner rapporten som en festdag.
Hvorvidt kommersialisering virker har i stor grad vært et trosspørsmål. Men nå vet vi at det virker. Slik oppsummerer Abelia-sjef Håkon Haugli resultatene fra rapporten Nifu la frem under Arendalsuka i dag.
Nifus Olav Spilling poengterte at det er vært en kraftig spissing av Forny-ordningen som bidrar til kommersialisering av forskningsresultater. Budsjettet til ordningen ligger i år på 200 millioner kroenr, noe som foreslås økt til 300 millioner kroner.
Ytterligere 100 millioner kroner anbefales satt av til pre-såkorn-ordningen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har ikke økte bevilgninger.
– Veksten i kommersialisering er større enn veksten i bevilgninger til kommersialisering. Det kan skyldes at den forrige evalueringen av Forny var ganske negativ. Nå er den ganske positiv. Det kan bety at det er potensial for å hente ut enda mer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Han lover å se på hele verdikjeden for finansiering av kommersialisering av forskningen sammen med Næringsdepartementet. Han viste også til at rapporten signaliserte en tydelig holdningsendring ved universitetene.
Abelia-sjef Håkon Haugli mener naturlig nok at tiden nå er inne for et taktskifte:
– Evalueringen slår fast at Norge nå har et profesjonelt og effektivt system for kommersialisering av forskning gjennom teknologioverføringskontorene (TTO). Det gir et godt grunnlag for å hente ut det store potensialet som ligger i norsk forskning, sier Haugli.
Studentene: 6.000 vs. Universitetene: 74
I arbeidet med å finne fremtidens ordninger og bevilgninger, tar kunnskapsministeren også med seg innspill fra utlandet. En undersøkelse ved Imperial College i London viser nemlig at studentene utklasser universitetene i å etablere nye bedrifter.
Mens studentene startet hele 6.000 virksomheter, har universitetet selv kun bidratt med 74 spin-off-er.
– Det er en ganske stor forskjell. Vi må regne med at dette er det samme her, og at det ikke er sikkert at vi klarer å få ut nok av potensialet til studentene mens de er studenter, for å si det enkelt, sier Isaksen.
I Norge finnes det ikke sammenlignbare tall. Det betyr at de to departementene fremover må forsøke å danne seg et best mulig bilde av om det er generell gründeraktivitet eller kommersialisering som er den viktigste kilden for fremtidens norske næringsliv.
Mens Nifus rapport vektla også behovet for å stimulere til økt studententreprenørskap.
– Vi må åpenbart jobbe for å få mer entreprenørskap nedenfra. Vi må jobbe med å integrere entreprenørskap i flere fagmiljøer. Ikke nødvendigvis som egne fag, men ved å integrere entreprenørskap i flere fag, sier Isaksen.
Fakta: Dette sier rapporten
Abelia oppsummerer Nifus rapport i følgende fire punkter:
- Støtteapparatet for kommersialisering gjennom teknologioverføringskontorene (TTO) har blitt mer profesjonelt og effektivt.
- Det er behov for klarere incentiver for kommersialisering, og akademia må utvikle et sterkere næringslivssamarbeid.
- Kultur for kommersialisering i akademia må bygges nedenfra og en større satsing på studententreprenørskap er en nøkkelfaktor for å lykkes.
- Flaskehalser i finansieringen må adresseres gjennom å trappe opp finansieringen av FORNY2020 til 300 mill. kr/år og pre-såkornordningen til 100 mill. kr/år
Her kan du se fremleggelsen av rapporten og diskusjonen i etterkant:
