Ikke gå i patentsøknadsfella – unngå disse 3 feilene

Sitter du på en genial idé som du tenker kan være verdt å beskytte med en patentsøknad? Her er Patentstyrets tips for å hjelpe deg på veien. 

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)

Patentstyret mottar i overkant av 1100 patentsøknader fra norske oppfinnere hvert år. Av disse er det over 60% som ikke blir godkjent som patent.

Viktig søknad

Avdelingsdirektør i patentavdelingen Bjørn Lillekjendlie, sier at det er viktig å forstå hvor mye som ligger bak en slik søknad.

− Å søke patent er ikke som å søke barnehageplass. Det er et viktig og komplisert juridisk dokument, forteller han.

Men Lillekjendlie mener også det er viktig at de som sitter på en god idé, søker patent på den.

− Du passer på at du beskytter ideen din, noe som er viktig for å sikre investeringene du bruker på utvikling.

Og viktigheten av søknaden, gjør at det også er viktig å gjøre søknadsprosessen og selve søknaden ordentlig. Og det er her mange feiler, påpeker han.

−Hvis du ikke har en del tidligere erfaring med patentsøknader, er det lurt å få en patentrådgiver til å hjelpe med søknaden, slik at den er riktig formulert og utfylt riktig, forklarer Lillekjendlie.

Han tilføyer at de fleste som søker om patent uten å bruke kyndig hjelp, får avslag. Og selv om det kan være kostbart for å mange å få hjelp av en juridisk rådgiver, har Lillekjendlie et tips.

− Patentsøknaden er delt inn i flere deler. Den aller viktigste delen er kravene til patentet. Her bør få hjelp av rådgiver til å formulere seg riktig. Så hvis du ikke har råd til få hjelp til hele søknaden, så prioriter den delen. Spør gjerne en patentrådgiver om de kan skrive den delen, så kan man heller skrive resten av søknaden selv.

Les også: Stadig flere nordmenn ønsker enerett til ideene sine

Mange tar sjansen

Og flesteparten av søknadene som blir avslått, er anstendige forsøk, forteller Lillekjendlie, men tilføyer at de trenger mer arbeid og ikke er detaljerte nok.

− Mange som har sittet på en idé lenge, har havnet litt i sin egen boble og glemmer det når de skriver søknaden, forteller han og legger til at de i noen tilfeller ringer søkere dersom det er store ufullstendigheter i søknaden, sier han.

Han anbefaler også uerfarne søkere å bruker litt tid på nettsidene til Patentstyret. Her står det både informasjon om hvordan man skriver gode patentsøknader og om den nye søknadsveiviseren for patenter.

I tillegg forteller han at mange ikke sjekker om patentet finnes fra før.

– Det er veldig lurt å sjekke databaser først, for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com. Hvis du ser at andre allerede har søkt patent på det samme, så er det meningsløst å skrive en lang og omfattende søknad, sier Lillekjendlie.

Å ha et godkjent patent kan være utrolig viktig når du har en idé og skal få den ut i verden. Men Lillekjendlie forteller at det noen ganger også er viktig bare å ha søkt.

− Det å si at man har søkt om patent, kan gjøre selskapet ditt mer verdifullt og attraktivt for investorer. Dette fordi det viser at du har tro på prosjektet, og at teknologien kanskje kan få en god beskyttelse, forklarer han.

3 feil mange patentsøkere gjør:

1. Ideen er ikke ny:

   Innenfor enkelte fagområder, som for eksempel datamaskin-implementerte oppfinnelser, finnes det mange patenter, og det er publisert mye litteratur på området.
   En viktig del av forarbeidet før du sender inn en patentsøknad, er å kartlegge eksisterende rettigheter og tilgjengelig informasjon om tilsvarende produkter og oppfinnelser. Du kan bruke Patentstyrets søketjeneste for å finne rettigheter som er søkt og innvilget i Norge. Du kan også få hjelp av Patentstyret til å foreta en forundersøkelse. På nettsiden til Patentstyret kan du kan lese mer om hvilke forundersøkelser de kan hjelpe deg med.

   Det kan også være lurt å sjekke internasjonale databaser som for eksempel patentscope.wipo.int eller espacenet.com.
   En annen viktig ting å huske på, er at ideen ikke må publiseres før patentsøknaden er sendt. Det kan være fristende for en forsker å publisere resultatet i en forskningsartikkel eller kontakte den lokale avisa for å fortelle om oppfinnelsen, men dette vil føre til at Patentstyret må avslå patentsøknaden.

   Hvis du trenger å presentere idéen for noen for å få hjelp til å komme videre, kan det være lurt å lage en fortrolighetsavtale. Du kan lese mer om dette på nettsiden til Innovasjon Norge.

2. Søknaden er ikke godt nok formulert til å gi en god rettighet:
   
   Utforming av en patentsøknad er en egen profesjon og vanskelig for dem som ikke kjenner måten dette skrives på. De aller fleste som søker om patent og som ikke bruker kyndig hjelp, faller gjennom og får aldri et meddelt patent.

   Ettersom patentering er såpass komplekst, anbefaler vi at du bruker en profesjonell fullmektig til å hjelpe deg med søknadsprosessen. Du finner en oversikt over aktuelle fullmektiger i rådgiverbasen på iprhjelp.no.

3. Søknaden mangler krav og beskrivelse og viser bare konsept:
   
   Søknader som er mangelfulle ved at de ikke har en tilstrekkelig beskrivelse og krav, er ikke mulig å vurdere. Saksbehandlere skal ikke tolke eller definerer hva oppfinnelsen er og i et svar på en patentsøknad (realitetsuttalelse), gis det kun informasjon om hva som må endres og tilpasses.

   Det er du som søker som har ansvaret for å utforme innholdet i patentsøknaden, og fordi dette krever erfaring, anbefaler Patentstyret å bruke kyndig hjelp til dette.

På Patentstyrets nettside finner du mer informasjon om hva søknaden din bør inneholde.

Kan du nok til å ta de riktige beslutningene?

På introduksjonskurset i patentbeskyttelse den 16. oktober får du grunnleggende kunnskap om sikring av bedriftens verdier og hva du må vite for å patentere.