Mama Afrika ligger dypt begravd inne i oss alle under sivilisasjonens lag av likestilling, styrekvotering og selvrealisering, pakket inn i velstandssamfunnets og demokratiets julepapir. Når verden nå synes å leve i sine yttergrenser, der fattigdom og fravær av menneskerettigheter øker, er det kanskje nødvendig å hente henne frem, og blåse støvet av verdier som solidaritet og samrealisering for å minne oss alle om at vi er ett folk på jorden.
I dag er det FNs menneskerettighetsdag. We are all born free and equal er første artikkel. Nasjonal og internasjonal lov fastsetter tilgang til land, arbeidskraft og kapital som en grunnleggende menneskerettighet. Kvinner i utviklingsland har INGEN rettigheter. I Afrika sør for Sahara, produserer kvinner 80-90 prosent av maten og likevel har de liten eller ingen tilgang til land, arbeidskraft og kapital. ”Women are The Niggers of The World”, synger John Lennon. Stå sammen i deres kamp mot fattigdom, i kampen for deres daglige brød. Slutt å prate, og gjør noe. DU kan gjøre en forskjell.
Medfølelse for verden. Skal du forstå hvorfor du er her på denne kloden, må du kjenne på følelsene. Ikke fornuften. Kan du kjenne på hvordan det er å være i et annet menneske sted? Zawuja Nalongo heter hun. Vi er omtrent like gamle. Jeg bor i rike Norge, og mangler ingenting. Hun bor i fattige Malindi, i Uganda, og mangler det meste. Vi møttes ved vakre Nilen. Hun hadde ni barn, og har mistet syv av de i løpet av de 3 siste årene. Til aids. En av de tre hun har igjen er svært syk. Hun har mistet mannen sin også. Hun har 12 barnebarn, og har tatt på seg rollen som mor for barna. Hun er ansvarlig for deres velvære, mat, skole osv. Mange er ikke på skolen fordi hun ikke har råd. Å skaffe barnebarna ett måltid mat om dagen er det aller viktigste. Dette er et kvinneliv. Ganske vanlig i Afrika. Så hva har jeg egentlig å klage på fra min lille boble i rike Norge. Lucky me.
Bitten Schei
Mother Courage
