Hyperloop: Fremtidens transportsystem?

I tillegg til å muliggjøre transport, skal Hyperloop være selvforsynt med strøm ved bruk av fornybar energi som vind, sol, og kinetisk bremseenergi. Målet er at banen skal kunne produsere mer strøm enn den bruker.

Konseptet Hyperloop ble opprinnelig foreslått av Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk i 2013. Han la det frem som et «åpen kildekode»-prosjekt, hvor idéen var å bygge en bane mellom San Francisco og Los Angeles i California. Målet hans var at andre skulle bli inspirtert og sette idéen ut i livet. Høsten samme år ble firmaet Hyperloop Transportation Technologies (HTT) etablert. Ifølge TU regner de med å ta første spadetak allerede i sommer.

Oslo – Trondheim på 30 minutter

Hyperloop består av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer. Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.

Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen og blir det nye transportsystem en realitet, vil det kunne gjøre hverdagen til pendlere og andre reisende betydelig mer effektiv. Med Hyperloop vil det for eksempel bare ta i underkant av en halvtime å reise de rundt 500 kilometerne fra Oslo til Trondheim.

I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm ved hjelp av fornybar energi som for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.

Ifølge miljøstatus utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene I Norge, og med en prosentandel på 32 % er transportsektoren den største kilden til klimagassutslippene. For å kunne nå regjeringens mål om å kutte utslippene med 40 % sammenliknet med 1990 innen 2030, er Norge avhengig av at flere og flere velger miljøvennlige transportalternativer som sykkel, el-bil eller Hyperloop, om transportsystemet blir å bygge i Norge i fremtiden.

– Norge er et av de landene i verden det reises mest i, og nordmennene er blant dem som flyr oftest. Jeg syns derfor det er et veldig interessant land, sier Dirk Ahlborn, administrerende direktør i Hyperloop til TU.

Les også: NSB kobler opp med nye innovative reisepartnere

Tøffe utfordringer

HTT er allerede i gang med å bygge sitt første testanlegg som skal ligge i Quay Valley, på et 30 kvadratkilometer stort landområde i ørkenen i delstaten California. Her skal det utvikles en ny by med ferieanlegg og temaparker, og altså en Hyperloop. Publikum skal, ifølge Ahlborn, kunne ta i bruk denne testbanen mot slutten av 2018.

Alhborn er derimot åpen om at det er en del utfordringer som må løses om Hyperloop skal kunne bli et alternativt transportmiddel i fremtiden. En av utfordringene er å finne ut hvordan passasjerende skal komme seg fra A til Å.

– Om vi bygger noe som tar deg til Oslo på en halvtime, men det tar deg halvannen time å komme til stasjonen, kommer du ikke til å bruke det hver dag, presiserer han.

En rekke andre utfordringer må også løses før transportsystemet skal kunne funke optimalt, som passasjeropplevelse, internettilgang om bord, og andre måter å løse problemer på som er løst på fly og tog i dag.

Å bygge jernbane og vei krever også tilgang til land, og i et system hvor banen må være snorrett over lang avstander, kan dette bli vanskelig. For å gjøre Hyperloop med attraktiv å ha på eiendommen sin, vil de derfor bygge banen på søyler over, slik at man skal slippe å dele eiendommen sin i to. At Hyperloop vurderer gi grunneierne deler av inntektene gjennom å gi dem en del av energien som blir produsert på eiendommen, kan også gi muligheter for incentivering, tror Ahlborn.