En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd


Næringsminister Vestre er søkende etter fremtidige bærekraftige vekstnæringer for Norge.

Hans initiativ og ambisjoner er prisverdig og imponerende: 50 prosent vekst i eksport av andre varer enn for eksempel olje, gass, strøm, trevirke, og fisk innen 2030.

Det er krevende å bryte ut av produksjonslogikken som vi finner i Hurdalsplattformen og som manifisterer seg i vindmølle- og batteriproduksjon. Vestre må heller rette øynene mot betydningen av eksport av tjenester – spesielt i en digital økonomi og tidsaldre. La meg utdype.

Eksport av tjenester som andel av verdens BNP har hatt en sterk og vedvarende vekst siden begynnelsen av 1990-tallet. De samme teknologiske fremskrittene som har økt global handel med tjenester, har også påvirket forretningsmodellene til tradisjonelle industribedrifter i retning av tjenester. Også for norske industriselskaper har tjenester blitt viktige vekstområder og konkurransefortrinn, med Aker-systemet, Yara og Kongsberg som eksempler. En EY-rapport viser at endring av forretningsmodellen fra å levere produkter til å levere produkt-som-tjeneste, vil mangedoble inntjeningspotensialet til industriselskaper.

I en digital økonomi vil automatisering og bruk av avanserte teknologier føre til at produksjonsprosesser kan effektiviseres og automatiseres i stor grad. Kunnskapen om hvordan man implementerer og optimaliserer denne automatiseringen blir dermed avgjørende. Å forstå hvordan man utnytter digitale løsninger, optimaliserer arbeidsflyt og bruker avansert teknologi er essensielt for å oppnå kostnadsbesparelser og økt produktivitet.

Teknologiske fremskritt og skiftende kundebehov skjer i et raskt tempo. Evnen til å generere og implementere nye ideer, skape nye forretningsmodeller og utvikle innovative løsninger blir viktigere enn bare produksjon av eksisterende produkter. Kunnskap om markedsanalyse, avdekke markedstrender, og forretningsutvikling blir dermed essensielt for å kunne tilby nyskapende varer og tjenester.

Data gir verdifull innsikt i kundeadferd, markedssegmenter, trender og konkurrenter. Kunnskap om hvordan man samler inn, analyserer og bruker data til å ta informerte beslutninger blir dermed viktigere enn selve produksjonen av varene. Evnen til å bruke data for å forbedre produkter, tilpasset til kundenes behov og drive strategiske beslutninger blir en konkurransedyktig fordel i en digital økonomi.

I sum viser dette at salg av kunnskap om produksjon av varer blir viktigere enn selve produksjonen av varene i en digital økonomi. I praksis betyr dette at Yara, Elkem, Hydro, MOWI, og Equinor, i tillegg til å utvikle sin produksjonskompetanse, utvikler eksport av sin kunnskap om produksjon som en ny vekstretning.

At økt eksport av digitale tjenester basert på for eksempel kunstig intelligens kan bidra til en vesentlig vekst i produktivitet og BNP uten å øke CO2 utslippet eller bruke ikke-fornybare ressurser, kan være en bonus.