Endelig: Vi kan reise igjen, og jeg har reist sist uke. Ja, det var uvant og ja det var ikke vanlig mengde reisende, hverken på Gardermoen, Arlanda eller Kastrup. Jeg bekrefter, det var deilig. Det var deilig å gå i en taxfree-butikk, det var deilig å synke ned i et flysete og sette på Netflix på brettet mitt, det var rett og slett deilig og kjenne seg som en internasjonal innbygger igjen.
Og ja, jeg brukte penger. Når jeg brukte pengene fikk jeg ved alle betalingspunktene bekreftet det første tegnet på det jeg er så redd for: De internasjonale plattformene kommer og overtar styringen av penga våre.
Flyindustrien har blitt støttet med milliarder i lån av myndighetene med stor politisk vilje, og det er bra. Men, når vi bruker norske skattepenger til å redde Norwegian ut av knipa, hvorfor stiller vi da ikke krav om at de skal støtte norske finansielle digitale infrastrukturen som VIPPS? Når jeg låner penger i banken, kommer det jo alltid med masse ekstra krav og betingelser for å få de beste betingelsene, hvorfor gjør vi ikke det samme når vi låner ut skattepengene våre?
Min bekymring ble bekreftet hos Norwegian (jeg sjekket ikke hos SAS). Da jeg hadde sunket ned i sete, ble jeg tilbudt både det ene og det andre. Jeg kunne betale med tradisjonelle kredittkort i plast,eller Samsung Pay, Google Pay eller Apple Pay. I taxfree butikkene brukte jeg mine internasjonale kredittkort. For å oppnå lavest avgift og flest poeng for andre ting bruker jeg alltid først det kortet hvor betaler min faktura med Paypal. Jeg skal ikke regne på potensielt tap av skatt og avgift på mitt forbruk, men reflektere over at dette gjelder mange fler enn meg og ikke minst et volum i rask vekst.
Skal vi ha penger for å levere de tjenestene folk vil ha, må vi ha penger inn gjennom skatt og avgifter. Modellen for skatt og avgifter forutsetter innsikt i transaksjonsvolumer. Når vi nå går inn i valgkampens siste runder flommer det over av kostbare tiltak, men ingen politikk om å øke inntektene våre.
Hvor er det partiet som offensivt lager en 3 punkter om hvordan de skal sikre best mulig innsikt i det digitale transaksjonsvolumet, for deretter å kunne utstede skatter og avgifter og sikre oss inntekter? Sist jeg sjekket har handel over internett gjennom pandemien hatt en årlig vekst på nærmere 20%. Det er mye ekstra skatt og avgift som kan brukes til mange gode tiltak.
Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.
Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.
