En kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole. Tor er også leder av Open Innovation Lab of Norway’s Faglige råd.
Vi gjør oppmerksom på at denne kronikken også er publisert i dagens utgave av Dagens Næringsliv.
Historien tilsier at Regjeringen ikke klarer å bringe 150.000 nye flittige hender og hoder inn i arbeidsmarkedet. Da må vi ta teknologien i bruk for å få den produktiviteten vi trenger.
I flere tiår har Norge forsøkt å løse utfordringen med manglende arbeidskraft gjennom tiltak for å inkludere flere i arbeid. IA-avtalen har vært sentral, men har ikke gitt forventede resultater.
Perspektivmeldingen 2024 peker på at Norge vil mangle arbeidstakere for å dekke fremtidige behov, noe som truer velferdsstaten. Regjeringens arbeid for færre uføre, flere eldre i jobb, redusert sykefravær og mindre deltid er prisverdig, men vil neppe gi oss 150.000 flere i jobb før 2030. En radikal ny tilnærming er nødvendig.
I tillegg til inkludering, ligger løsningen i økt produktivitet gjennom innovasjon, forskning og aktiv bruk av kunstig intelligens (AI) og store språkmodeller (LLM). Fordi målet er å øke de ansattes produktivitet ved at de skaper større verdier, må vi investere tungt i gode utdanningsprogrammer slik at de kan ta den nye teknologien i bruk på kreative måter.
En høy-kompetent humankapital er en effektiv måte å øke verdiskapingen med eksisterende arbeidskraft. På denne måten bygger vi på hva vi har og eventuelle effekter av tiltak for inkludering, vil være en bonus. Vi må unngå å bli avhengig av å lykkes 100 prosent med nye inkluderingstiltak.
I helsesektoren kan AI-drevne diagnoseverktøy øke presisjonen og effektiviteten i pasientbehandlingen. En studie viste at AI kunne oppdage brystkreft med 11,5 prosent høyere nøyaktighet enn radiologer, noe som frigjør legers tid til komplekse oppgaver og pasientkontakt.
Innen offentlig administrasjon kan språkmodeller automatisere rutineoppgaver. Skatteetatens bruk av chatbots har redusert ventetider og frigjort ressurser til komplekse saker. I industrien har robotisering og AI-drevet prosessoptimalisering økt produksjonskapasiteten dramatisk, som vist i norsk lakseoppdrett.
Disse eksemplene viser at teknologi ikke er en trussel mot arbeidsplasser, men en mulighet til å skape mer verdi. Omstillingen krever imidlertid en massiv satsing på hvordan vi best kan realisere de gevinstene teknologien representerer. Verdens beste teknologi har ingen verdi dersom den ikke tas i bruk.
Regjeringen bør øke investeringene i AI-forskning og -utvikling til nivået i ledende nasjoner som Sør-Korea og Israel. Skattefordeler for bedrifter som investerer i AI og automatisering bør vurderes, med krav om at deler av besparelsene går til opplæring. Utdanningssystemet må reformeres for å integrere AI og datakompetanse på alle nivåer, og et omfattende nasjonalt program for omskolering av arbeidstakere i utsatte bransjer bør etableres.
Ved å ta disse grepene kan Norge ikke bare løse arbeidskraftproblemet, men også bli en global leder innen digitalisering og innovasjon. Dette er avgjørende for velferdsstatens bærekraft og for å møte fremtidens utfordringer.
Tiden er inne for å skrive et nytt kapittel i norsk arbeidsliv – der innovasjon og aktiv bruk av teknologi – ikke bare inkludering – står i sentrum for økt produktivitet. Kun slik kan vi sikre at Norge forblir et av verdens beste land å bo og arbeide i, også i fremtiden.
