Hvordan kan feilgrep bli god business?

-Ingen våkner opp en morgen og sier til seg selv at «I dag skal jeg mislykkes fullstendig. I dag skal jeg lage kaos av hele greia». Men hva skjer: Vi må hver eneste dag forholde oss til en svært komplisert verden, til endring, usikkerhet – og virkeligheten. Da kan det hende vi feiler. Men hva om vi kan bruke feilene til å lage god business?

Paul Iske er hovedtaleren på et kommende event, FCAJ Topos-konferansen, som har fått navnet «Beyond the Creative Failures». Det holdes den 20. mai, er en digital konferanse, og det er fortsatt mulig å bli med på dette arrangementet. Arrangøren er Future Center Alliance Japan (FCAJ), en organisasjon som inkluderer deltagere fra både industri, myndigheter og akademia. De heier på  «Open Innovation 2.0», og er travelt opptatt med å bygge en bro mellom økonomi og samfunn, skape en måte å håndtere fremtidige utfordringer og ikke minst lage en visjon for et nytt sosialt/industrielt system. 

Norske bedrifter

Næringslivet i Norge bør kjenne sin besøkelsestid og se nærmere på hvilke muligheter som finnes i Japan. Landet har verdens tredje største økonomi, og er derfor et spennende marked for norske bedrifter. Likevel er det forbausende få norske bedrifter som har gjort større satsinger mot det japanske markedet. Riktignok har man eksport av fisk og fiskeprodukter, mineraler og kjemiske produkter. Diplomatisk har Norge og Japan lenge hatt gode relasjoner, og det finnes også en del gode eksempler på samarbeide innenfor teknologi, vitenskap, forskning og utdanning. 

Det skal også sies at Japan er et utfordrende marked, fordi de har tradisjon for å bygge langsiktige relasjoner. Tillit er nøkkelen til gode forretningsforbindelser, og det er ganske vanlig at man kun oppnår tillit på bakgrunn av referanser og introduksjoner. Et eksempel på et norsk selskap som faktisk har greid å komme over den bøygen det kan være å etablere seg i Japan, er selskapet «Sayfr», som har landet en avtale med rederiet «K Line» om bruk av selskapets digitale produkter i rederiets program for å utvikle organisasjonskultur.

Vanskelig og fremmed?

For en del kan nok tanken på å etablere seg i Japan fortone seg både som vanskelig og fremmed, fordi man lett tenker at det er et marked som er tungt å komme seg inn i. Og ser man historisk på det, kan nok det sies å ha vært riktig, fordi Japan tradisjonelt har vært opptatt av å ta vare på sin egen konkurranseevne, og har virket lite tilgjengelig for mange. Men etter jordskjelvet i 2011 gikk landet inn i en periode med reformer og investeringsglede. For dem som virkelig er frempå, følger med og tar initiativer, kan denne nye holdningen bety muligheter for å etablere relasjoner (for det må man) og deretter gjøre god business. 

Japanerne har stor kjøpekraft, og innovasjon står sterkt i Japan. Robotmessig er de helt i tet, og innovative bedrifter har derfor stor sjanse for å skape muligheter for fremtidig business. Det eneste man skal være klar over, er at det i Japan gjelder en annen kommunikasjonsprotokoll enn det som tradisjonelt gjelder i Vesten, og det må man være bevisst på.

Hydrogen

Et område der norsk Fou-institusjoner og selskaper har skapt resultater allerede, er hydrogen. 

-Her har vi hatt en norsk forskningsdimensjon i bunn og så fått industriaktørene med, forklarer Svein Grandum på hjemmesidene til Forskningsrådet. Han gir uttrykk for at hydrogen helt klart peker seg ut som et område hvor det er et stort potensial for samarbeide framover. Både EU og Japan har allerede pekt på hydrogen som en viktig energibærer fremover, og fordi det er en fornybar energikilde, er sjansen for suksess på dette området stort.

Siden både Norge og Japan er verdensomspennende energinasjoner, og begge land gjør betydelige investeringer innen forskning og utvikling, samt kommersialisering av teknologi, vil bedrifter som er aktive i denne sektoren kunne ha mye å hente. Mens Norge som kjent har rike naturressurser og derfor er netto eksportør av primærenergi, er Japan i den motsatte situasjonen: De importerer brensel, og dette er i stor grad fossilt brensel.

Seminaret

Paul Iske, som vil være en av hovedinnlederne på FCAJ Topos-konferansen, har tittelen «Chief Failure Officer» ved «The Institute of Brilliant Failure». Han tar utgangspunkt i at rundt 90% av alle startups mislykkes. For mens forretningsplaner og gründerpresentasjoner er fulle av optimisme og nær sagt «asfalterte veier»  mot en tilsynelatende enkel og grei suksess et stykke frem, holder ikke dette i møtet med virkeligheten.

-Men det største problemet vi da har, er at ingen har noen kompetanse for hvordan man skal håndtere mislykkethet. All undervisning, alle planer og programmer peker mot en vellykket hverdag. Hva skjer da når det ikke går som man hadde planlagt – noe det ofte beviselig ikke gjør? 

Det vil han snakke mer om på Topos-konferansen, som altså har et japansk utspring, men er en global konferanse som ble startet så tidlig som i 2012. Konferansen skal ifølge deres egen beskrivelse «samle vise personer både fra Japan og utlandet til dialog.» Hensikten er å identifisere og utvikle temaer som vil skape en bedre fremtid. Det er altså ikke fokus på dagens eller morgendagens utfordringer, men dem vi antagelig vil møte litt lenger frem. 

Du kan melde deg på konferansen her.