Horisont 2020 er EUs nye rammeprogram for forskning og utvikling, og har i perioden frem til 2020 et samlet budsjett på 70 milliarder euro. Det store spørsmålet mange sitter igjen med er hvordan norske bedrifter kan sikre seg en del av denne gigantiske potten.
Horisont 2020 utgjør en vesentlig del av politikernes satsing på å skape vekst og sysselsetting i Europa i de kommende år, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.
Under Innovation Forum Norways medlemsmøte denne uken omtalte hun Horisont2020 som et ”fantastisk forsknings- og innovasjonsprogram”, og en stor mulighet for norske bedrifter.
Norge: En moderat innovatør?
Norge betegnes i dag som en ”moderat innovatør” av Innovation Union Scoreboard. – Vi syns dette er et paradoks, for Norge gjør det vanvittig bra på en del indikatorer som produktivitet, sysselsetting, levestandard og lignende, mener Fahlvik.
Ambisjonen er stor når det gjelder å hente ut effekter av denne enorme EU-potten: Minst to prosent av de midlene som er lagt ut i Horisont2020 ønsker Forskningsrådet og den norske regjerningen at det skal stå norsk adresse på. Fahlvik mener at det må tenkes og jobbes annerledes om man skal kunne få pengene, og at økt samspill blant norske bedrifter er ”særs viktig” i dette henseende.
Sjekkliste for veien til støtte
Tom Hilding Johansen, som var med på å stifte NOFAS i 2005, og har lang erfaring med å EUs søknadsprosesser- og prosedyrer holdt et godt innlegg om hva som må til for å lykkes med søknadene.
En av NOFAS hovedoppgaver er å hjelpe klienter gjennom krevende finansieringsprosesser, og bistår med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter. Hilding Johansen hadde følgende 6 tips til de over 70 tilhørerne;
1. Lag et veikart. Skal man få noe ut av EU, særlig de store programmene, bør man etablere et langsiktig veikart. Det viser seg at norsk næringsliv har en utfordring når det gjelder å lage langsiktige veikart der man tar med ressurser, planer, etc. i betraktning. Å tenke langsiktig er ikke bare for å hente penger fra EU, men også for å bli bedre på å innovere i bedriftene.
2. Bedriften må være i posisjon, men også kjenne til det som foregår i EU (premisser som legges for at man skal kunne knytte gode argumenter til sin argumentasjon for å få penger). Mange norske bedrifter sliter med å holde hodet over vannet, dette er en utfordring for IN og Forskningsrådet.
3. Snu i tide. De fleste bedrifter har mye å lære på å stoppe en søknadsprosess tidsnok. Det er vanskelig å stoppe i tide. Det å si et kvalifisert nei er viktig for alle som bidrar i prosessen, gjøre en realitetsvurdering. Ikke bare tenke at man skal ha mange søknader, men riktige søknader.
4. Velg riktig partner. Man trenger en partner som har forankret prosjektet internt i sin bedrift, og deler din lidenskap for å få det til. Velge riktig partner = viktig råd.
5. Sette sammen riktig kompetanse for å få søknaden skrevet. Hvem trenger du for å få det til? Gründere, forskere, folk innen salg? Viktig å få med alle ressursene man trenger for å dekke alt innholdet i søknaden.
6. I tillegg til de formelle kriteriene kommer det en del søknadstekniske ting, som mange feiler på. EU-søknader blir ofte store blekker. Vårt råd: ”less is more”. Du får ikke fram mer av budskapet gjennom å lage en blekke, du roter det til. Tydeliggjør argumentene dine uten å bruke opp all plassen.
Fakta om EUs rammeprogram Horisont2020:
Målsetting:
– Utvikle innovative ideer som skaper forretningsmuligheter og bedrer folks liv
– Gi støtte i alle innovasjonsfaser
– Satsing på industrielle nøkkelteknologier
– Horisont2020 fokuserer innsatsen på tre felter: Fremragende vitenskap, konkurransedyktig næringsliv og forskning for å løse samfunnsutfordringer.
Hva skiller Horisont2020 fra det forrige rammeprogrammet?
– Innovasjon ligger meget høyt på agendaen og gjennomsyrer det hele. I tillegg settes samfunnsutfordringer (som klima, energi, verdiskapning og miljø) høyt på agendaen
Foto: Forskningsrådet
