De siste månedene har vært preget av avstand og frykt, og kampen mot Covid19-viruset har preget alles liv. På tross av den verdensomspennende krisen har også flere av samfunnets beste sider vist seg med full styrke. I tillegg til samarbeid og samhold har den uovertrufne menneskelige drivkraften til å overvinne motgang og å finne innovative løsninger på komplekse globale utfordringer virkelig kommet til syne.
Vi i Bryn Aarflot har gjennom hele pandemiperioden opplevd henvendelser fra innovative bedrifter, der mange har lagt om driften og utviklet ny teknologi for å bidra i dugnaden mot pandemien. Likhetstegnet mellom disse bedriftene er høy grad av omstillingsevne, kreativitet og ikke minst pågangsmot. Det er spesielt gledelig å se at mange av de som har sikret seg eneretten til sine nye ideer faktisk kapitaliserer på sitt viktige bidrag i kampen mot viruset.
Det er mange bedrifter som ikke har kunnet omstille sin drift, og som derfor har gått (og går) tunge tider i møte. Disse får naturligvis mye oppmerksomhet, og fortjener det i en fortvilende situasjon. Vi vil likevel i denne artikkelen fokusere på det innovative og positive vi har sett i de siste månedene, som vi kan ta med oss som inspirasjon i fortsettelsen.
På mange måter har vi opplevd en helt spesiell og unik situasjon. Særlig positivt har det vært at myndigheter, industrien og akademia har stått samlet for å innovere oss ut av en krise vi nesten ikke har sett maken til i moderne tid.
Løsningen på pandemien har vist seg å blant annet ligge i samarbeid, kreativitet og den kollektive kunnskapen. Siden verdenssamfunnet innså hvilken risiko pandemien representerte er det nesten utrolig hva man har fått til. Nye sykehusbygninger ble reist på få dager i Kina, nye applikasjoner for smittevern ble skapt i Norge, vaksiner blir utviklet i rekordfart, skapelsen av nytt og effektivt smittevernsutstyr skjer over hele kloden – vi kan nevne i fleng. Selv om ikke samarbeidet har vært perfekt er det en stor forbedring i handlekraft og gjennomføringsevne på kryss av institusjoner, landegrenser og organisasjoner.
For at et slikt samarbeid skal fungere er det prekært at man har IP-rettigheter, herunder særlig patenter og forretningshemmelighetsavtaler, på plass. Disse legger grunnlaget for et åpent, rettferdig og konstruktivt samarbeid.
Om vi ikke var klar over det fra før, har det blitt svært tydelig at kollektivitet, innovasjon og nytenkning er nøkkelen for å løse våre største utfordringer. Vi håper at myndigheter, hjelpemiddelapparatet, IP-bransjen, industrien og akademia kan dra lærdom av dette når vi nå skal fortsette kampen mot vår største utfordring – klimakrisen.
Vi vet at det er et globalt voksende behov for energi, samtidig som det er et voksende behov for å minimere utslipp fra ikke-fornybare energikilder. Vi vet også at gode IP-systemer akselererer og insentiverer innovasjon, og gjennom denne innovasjonen vil vi kunne utvikle de energisystemene som kreves for å imøtekomme den økte etterspørselen, samtidig som vi reduserer klimagassutslipp og fremmer økonomisk vekst. Immaterialretten, og særlig patentretten, spiller derfor en viktig rolle i klimagassutfordringene ved å fungere som en incentivordning for innovative bedrifter til å satse på og investere i grønnere løsninger og alternativer. Men for å oppnå dette målet må vi handle nå.
Vi må prioritere miljømessig bærekraft, og sikre at verdiene blir på skapernes hender. Hjelpemiddelapparatet og myndighetene må ikke bare nøye seg med å heie frem grønne løsninger, men også bidra konkret til at innovasjonene blir rettslig beskyttet. Det hjelper lite å gi støtte til teknologiutvikling som blir kopiert og utkonkurrert før den kommer på markedet.
Videre må bedriftene selv sette seg inn i hvordan og hvorfor en må sikre sine immaterielle rettigheter. Vi opplever dessverre (men kanskje naturlig nok) at kunnskapen om IP er lavere enn kunnskapen om det tekniske området hvor man bedriver innovasjon. Mange er for eksempel ikke klar over hvor godt vern en forretningshemmelighet kan nyte etter norsk rett, eller hvor enkle og (av og til) kostnadsfrie grep som kreves for å stifte og bevare en enerett til en innovasjon. Selv om det virker paradoksalt kan altså hemmelighold på mange måter fremme samarbeid, ved at hemmeligholdsavtalene avklarer eierskap og rettigheter, samtidig som man vil kunne kapitalisere på ideen eller sikre dens rettigheter gjennom patentering på et senere tidspunkt.
Vi håper at denne artikkelen kan bidra til at alle med tilknytning til norsk næringsliv reflekterer over hvilken rolle innovasjon og IP-rettigheter kan spille i å drive global fremgang, slik vi har sett under pandemien, og slik at vi sammen kan skape en grønnere fremtid.
Skrevet av Head of Legal i Bryn Aarflot Anne Wildeng, og advokatfullmektig Sebastian Stigar
