Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha. Hvorfor skjer det da gang på gang i Norge, spør redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Norge har lenge ligget i front på å ta i bruk nye, digitale løsninger. Helt fra minibankene og bankkortenes inntog på 1980-tallet har Norge ligget et langt hestehode foran de fleste andre land i verden.
Mens Norge fikk helautomatiserte bensinstasjoner, insisterte fortsatt bensinstasjonansatte å fylle tanken for deg andre steder i Europa. Og mens nordmenn gasset seg i den nyeste mobilteknologien, var USA lenge et mobilt u-land.
De tidene er nå definitivt forbi.
I dag er det snarere på tide å spørre om Norge – som nasjon – er i ferd med å havne i bakevja.
Mens de norske IT-suksessene fortsatt i stor grad stammer fra 1990-tallet, spretter det stadig opp nye milliardselskaper i Sverige.
Dagens Næringslivs opplisting av problemene norske IT-brukere opplever, er en ny påminnelse.
For barnelege John Dahls diagnose i DN er ganske treffende:
“Aldri la en dataprogrammerer gjøre livet ditt enklere! Hver oppgradering av datasystemet er en nedgradering av arbeidsevnen min. Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Havarikommisjon – vil det hjelpe?
Ingenting er enklere for en programmerer enn å legge til nye funksjoner. Langt vanskeligere er det å forstå brukerens reelle behov.
“Man skulle tro at ledere ikke lærer noe som helst av skandalene, fastslår IKT-Norges Per Morten Hoff.
Han etterlyser en havarikommisjon, som kan komme til bunns i problemene. Å skape en slik arena for læring, kan være en god start.
Og sannsynligvis finne en rekke fellesnevnere for hvorfor offentlige IT-prosjekter feiler.
Et utkast til forklaring
Men kanskje stikker de norske IT-problemene dypere enn som så.
Og kanskje er barnelegens diagnose mer treffsikker enn IKT-Norges svar.
“Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Hvordan kan det gå så galt?
En mulig forklaring kan være som følger:
– IT-folk (inkludert IT-sjefen) er som regel mer opptatt av mulighetene som ligger i teknologien, enn av hva brukerne faktisk vil ha.
– Sjefen trenger å vise frem resultater. IT er sentralt for å levere større effektivitet eller lavere kostnader. .
– En sjef som jakter resultater, og IT-folk som er opptatt av teknologien og nye funksjoner er en perfekt kombinasjon for å lage systemer som funker i teorien – men ikke for brukeren.
– …for ikke å glemme IT-selgeren og konsulenten som begge tjener godt på å selge inn uferdige/halvgjorte løsninger og fakturere timer for å løse trøbbelet i etterkant.
Poenget er at det er altfor enkelt å tegne opp situasjoner der alle aktørene tenker på seg selv, mens ingen tenker på brukeren.
Så hva trengs da?
En god start er å lage løsninger på brukerens premisser. Ved å involvere brukerne og å få med folk som er mer opptatt av menneskene enn teknologien.
For moderne IT-løsninger anno 2015 bør bygges på måte som gjør det umulig å feile så fundamentalt.
Den fremoverlente delen av IT-bransjen har det siste tiåret gått gjennom en liten revolusjon, bygd på å tekkes brukernes reelle behov. Selv gamle giganter som Microsoft – så vel som trege tele- og kraftkjemper – erkjenner nå at tiden der markedsmakt ga kontroll over markedet er forbi.
I stedet satser de – og alle andre – på å bygge stadig mindre og kjappere tjenester – med kundetilfredshet som gullstandard – på toppen av en solid infrastruktur.
Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha, bygd på et ustabilt lappeteppe av en infrastruktur.
Skal Norge henge med i fremtiden må det tenkes nytt.
Tiden er kort sagt forbi for IT-folk uten interesse for gode brukeropplevelser.
En god start kan også være å lese den norske innovasjonsboka “Innovasjon i praksis”. Eller å studere hvordan “lean startup”-metodologien kvesser ned løsningen til det absolutt essensielle – og forkaster dårlige ideer før million- (eller milliard)-beløpene er brent av.
For ikke å snakke om å knytte til seg gründere med ambisjoner om å endre verden.
Gode tilleggpoenger! Når en først begynner å fokusere på brukeren, er dette problemstillinger som naturlig vil dukke opp!
Så enig, så enig! Vi ser så altfor ofte store IKT-prosjekter mislykkes fordi man bommer med løsningene. Du mangler to viktig årsaker, Ole-Harald: 1. At hverken bestiller eller leverandør har evne eller vilje til å se helhet: gode resultater får man først når de ulike løsningene ses i sammenheng, én ny leveranse eller et nytt system må ses i sammenheng med de andre – ellers opplever brukeren et utall ulike systemer, hvert med sitt grensesnitt – og ofte også at man må legge inn samme informasjon på en rekke systemer – tungtvint og frustrerende. 2. At man ikke forstår dette med Automatiseringsgrad og optimalisering av menneske-maskin-allokering: mennesket har faktisk noen styrker og egenskaper som ikke bør overlates til maskinene/ systemene – hvis man bommer her vil arbeidsoppgavene f.eks. kunne oppleves som kjedelige eller motsatt: for komplekse.