«Staten får ting til å skje» skriver Trygve Tamburstuen i et debattinnlegg 23. april. Han kommenterer Kristin Clemets artikkel om dyre statlige industrieventyr. Som industrigründer gjennom nesten 50 år har jeg fra tid til annen følt behov for å formidle hvordan det kjennes å ha «skoen på» når politikere og byråkrater fremmer sine syn på statlig eller privat kapital.
Tenk om de bedre hadde forstått og anerkjent sine respektive roller for å øke sannsynligheten for at gode ideer kan utvikles til vellykkede virksomheter. Jo mer nyskapende, jo mer risiko. Hvordan fordele denne risikoen mellom gründeren selv, private investorer og det offentlige, som ofte blir sittende med den største gevinsten av en vellykket bedrift, gjerne eksportbedrift som skaper valutainntekter.
«Markedet har alltid rett» var parolen fra Kaare Willoch og høyresiden på 1970 tallet da jeg sammen med bror Tore startet TOMRA som i dag er verdsatt til ca 60 milliarder på Oslo Børs. Vi startet med to tomme hender som, etter satsing på etablering og utvikling av flere meningsfulle industribedrifter, fortsatt er nesten like tomme. Vi vet at det å skape store nyskapinger krever stor risiko som Tamburstuen sier.
For 50 år siden så vi muligheten til å bidra til å effektivisere returordninger av drikkevareemballasje i dagligvarehandelen. Vi klarte å utvikle en fungerende løsning, som ble bejublet både av dagligvarehandelen og deres kunder. Vi ble også raskt oppsøkt av utenlandske bedrifter som ville bli våre forhandlere. Det store problemet skulle likevel vise seg å skaffe kapital til å bygge opp en eksportrettet virksomhet. Markedet hadde ikke rett. Private investorer, bortsatt fra to nære forbindelser, våget ikke ta risikoen og banken var ikke tilfreds med den regnskapsmessige balansen der den potensielle verdien av en patentert og fungerende løsning ikke var synlig. TOMRA var flere ganger på stupkanten. Løsningen ble ekstrem personlig risiko med tre hus i pant og selvskyldnerkausjon. Da først oppnådde vi også hårdt tiltrengt støtte fra Industrifondet.
TOMRA lyktes tross alt, men sjansen for å lykkes med TOMRA hadde økt betydelig dersom offentlige støtteordninger hadde sett mulighetene og våget mer og dersom private investorer hadde oppnådd skattemessig risikoavlastning på sine langsiktige investeringer i tidlig fase. Det er ikke enten statlig eierskap eller bare privat kapital som er løsningen, men tilrettelegging av en ordning der staten kan bidra med å gi en dytt til private investorer med tålmodige penger, som Tamburstuen riktignok påpeker. Ja, da kan staten oftere bidra til at ting skjer.
