”Mitt håp er at Innovasjon Norge går i bresjen for nye måter å hjelpe norske entreprenører på, i et tett samspill med alle de gode hjelperne som allerede finnes.”
Generalsekretær i Innovation Forum Norway, Truls Berg, svarer Innovasjon Norge
Følg virkemiddeldebatten på 3in.no – les tidligere innlegg:
Innovasjon Norge slår tilbake: Vincent Fleicher
Gir råd til regjeringen: Truls Berg
Innovasjon Norges engasjerte strategi og kommunikasjonsdirektør, Vincent Fleicher, kom i forrige uke med en kommentar til min kronikk – publisert på 3in.no, hvor jeg hevder virkemiddelapparatet på enkelte sentrale områder bommer på mål.
Særlig faller avsnittet der jeg hevder at Innovasjon Norge har feilet i å definere hvilke målgrupper de bør fokusere på ham tungt for brystet, og det er jo kanskje ikke så rart. Bildet er selvsagt langt mer nyansert, det har Vincent helt rett i, og jeg beklager hvis jeg høres ut som en kritisk grinebiter.
La meg derfor slå fast at både Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA har helt sentrale roller som statens virkemiddelaktører, men samtidig utdype hvorfor det er enkelte oppgaver de slik jeg ser det, verken bør eller har forutsetninger for å utføre på en fornuftig måte.
Hvis vi stikker fingeren i jorda og tør å kalle en spade for en spade, har gründere i Norge tradisjonelt blitt behandlet ganske dårlig. Hjelpen de har fått har vært mangelfull, ukoordinert, utdatert og altfor sen. Kreative entreprenører som vil i gang, avkreves søknader som forsvinner i «sorte hull» – og etter måneder med saksbehandling fra saksbehandlere som selv ikke har vært i gründerens sko, får man enten aksept eller avslag, uten nærmere begrunnelse og uten videre oppfølging. Vi som kjenner systemet vet at både tidspunkt på året, geografisk tilhørighet og saksbehandlers velvilje ofte er av avgjørende betydning, og det må det være lov å stille seg kritisk til. Det er nemlig ikke slik man skaper innovative suksessvirksomheter i 2014.
Til tross for at Norge bruker over 26 milliarder årlig gjennom virkemiddelapparatet, er den triste sannhet at kun en av tre grundere holder seg i live gjennom de kritiske første tre år, og antallet vekstvirksomheter som lykkes er rundt 1 %.
Vi må kunne bedre enn som så!
Samtidig har private gode hjelpere som forsøker å bistå, i realiteten blitt neglisjert og endog motarbeidet, i sine forsøk på å bidra med kompetanse, kapital og kontaktnett.
La oss slå fast at Innovasjon Norge spiller en helt sentral rolle som myndighetenes hovedverktøy, for å skape nye levedyktige virksomheter. Etter over 30 år i sentrale posisjoner i norsk næringsliv, både som gründer, konsernsjef, lobbyist og styreleder i selskaper som til sammen har skapt over 1200 arbeidsplasser – er jeg den første til å berømme Innovasjon Norge for jobben som gjøres.
Likevel må det påpekes at det er en systemfeil når myndighetenes hovedverktøy ikke hensyntar at forretningsengler står bak 8 av 10 nystartede virksomheter. Spørsmålet vi må kunne stille er hvor ville Askeladden vært uten de gode hjelperne?
Hva bør så endres?
Vi er mange som mener det er feil at Innovasjon Norge eller andre offentlige myndigheter skal selektere hvilke oppstartsmiljøer som skal være verdt støtte – og hvilke som skal få avslag.
I stedet støtter vi Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets forslag om en åpen ordning med klare kriterier, der ideer som får med seg privat kapital uten videre dikkedarer, skal få tilgang på offentlige midler. På dette området er resten av Europa foran oss – langt foran!
Jeg er overbevist om at Norge har en fantastisk posisjon som vi bør kunne utnytte til felles beste, gitt at våre politikere staker ut en god kurs som gavner de som skal skape morgendagens arbeidsplasser.
Slik vi ser det, er det mye som tyder på at en ny tid står foran norske entreprenører, en tid der de vil oppleve mer respekt, mer konkret hjelp og også økt velfortjent oppmerksomhet som de heltene de er. Sammen med et Innovasjon Norge som i økende grad legger til rette for og bistår gode hjelpere, i stedet for å oppleve dem som inntrengere, vil Norges mange nye dyktige ideeiere nyte godt av kompetent kapital, relevant kompetanse og et kontaktnettverk som åpner dører.
Det er åpenbart ikke Innovasjon Norges feil at det norske skattesystemet favoriserer geografisk utkant (Finnmark), enkeltbransjer med lobbytyngde (shipping) og investeringer med lav risiko (Eiendom). Det må likevel være lov å påpeke at en aktør som selv har uttalt at de har som ambisjon å påvirke innovasjonspolitikken er åpne for endring og nye gode tiltak. Det farligste Innovasjon Norge gjør, er å lene seg tilbake i en falsk tro på at de allerede har de rette svarene. Mitt håp er at Innovasjon Norge i stedet går i bresjen for nye måter å hjelpe norske entreprenører på, i et tett samspill med alle de gode hjelperne som allerede finnes.
Vi er kun halvveis til fremtiden!
