– I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får samarbeid mellom myndighetene og private aktører, sier H.K.H Kronprins Haakon.
Ifjor vedtok verdenssamfunnet bærekraftsmålene, som handler om hvordan vi kan skape en verden som tar vare på menneskene, samfunnet og kloden vår i et langsiktig perspektiv. Det handler om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, bedre helsekår og skape fred.
– De utfordrer oss til å tenke nytt, om hvordan vi kan jobbe sammen for å komme dit, sier Haakon.
Les mer: Richard Branson i Oslo: Norge må bli mer ukomfertabel
Kronprinsen vil berømme næringslivet for å være bevisst og fremoverlent innen bærekraft. – Det er krevende å satse på strategier som kanskje ikke gir de store uttellingene på kort sikt. Det handler ikke bare om å gjøre det rette. Kloke bedriftsledere tenker i et langsiktig perspektiv, at det som er bra for oss som individer, og for kloden vår, er bra også for bedriften på lang sikt.
– Et ferskt eksempel som jeg synes gir et godt og optimistisk bilde er Bergen næringsråds årskonferanse som nylig ble avholdt og som hadde bærekraftsmålene som hovedtema. Ett av spørsmålene som ble stilt og diskutert var: Hva vil det bety om din bedrift ikke tenker bærekraft?
– Enten vi representerer en bedrift, en organisasjon, myndigheter, sivilsamfunn, Kongehuset eller bare oss selv, så er dette et spørsmål vi i vår tid ikke kan la være å stille oss.
Kronprins Haakon sier han blir inspirert av bærekraftsmålene, men ønsker å sette ekstra fokus på tre av målene: Likeverd, innovasjon og samarbeid.
Likeverd
– Tusenårsmålene som ble avsluttet og evaluert i 2015 var en stor suksess. I løpet av perioden ble ekstrem fattigdom halvert, og nå går 9 av 10 barn i verden på skole. Helsen til barn har blitt mye bedre.
– Verden klarte ikke å nå alle målene, men de gjorde stor framgang. Mens tusenårsmålene hovedsakelig fokuserte på utviklingsland handlet bærekraftsmålene om oss alle. De forplikter land -og næringsliv og enkeltmennesker i hele verden.
Innovasjon
Kronprinsen deltok nylig på SLUSH i Helsinki, Europas største oppstarts- og teknologi konferanse. Der foregikk det mange spennende prosjekter.
– Jeg traff blant annet et norsk selskap som utviklet digitale betalingstjenester for flyktninger og asylsøkere, og det vil hjelpe til å gjøre overføringen tryggere, mer effektiv og gi noen av de mest sårbare gruppene bedre sikkerhet og kontroll på egen økonomi.
– Mobilteknologien har også blitt en svært viktig utviklingsfaktor. Flere jenter vil for eksempel lære å skrive, siden de ønsker å skrive tekstmeldinger. I India er Telenor en av de aktørene som tilbyr dobbelt SIM-kort så kvinner kan ha sin egen tilgang på ektemannens mobiltelefon. Og mennene er bare glade for det, for de får bonuspoeng hver gang de låner bort telefonen til kona. Det er mange gode eksempler på at innovatører med tradisjonelle bedrifter og mange andre aktører er i full gang med å møte verdens utfordringer som vil igjen øke muligheten for å nå bærekraftsmålene.
Samarbeid
Det tredje aspektet som inspirer handler om samarbeid. Her mener Kronprins Haakon at nytenking, innovasjon og økonomisk vekst trenger næringslivet.
– Det tredje aspektet som inspirer meg handler om samarbeid. I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får public-privat-partnership, altså samarbeid mellom myndighetene og private aktører. For de strukturelle gjennomgripende og forpliktende endringenes skyld er de avhengig av myndighetene.
– For nytekning, innovasjon og økonomisk vekst trenger vi næringslivet og andre aktører. Når det gjelder klimautfordringene trenger vi alle. For å kunne samarbeide, for at kloke hoder kan skape nye ideer sammen, så må man møtes, derfor trenger vi møteplasser som Responsibility Works.
