«Vi hadde aldri tvilt paa at vi skulde seire, men at seiren skulde komme saa stor og fullkommen, saa stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte en stolt Gina Krog da Norge som verdens første selvstendige stat i 1913 ga kvinner over 25 år stemmerett.
For dagens endringsagenter, uansett kjønn, alder og legning kan det være verdt å merke seg at det tok 28 år fra hun, som en ekte endringsagent, holdt foredraget som startet debatten om stemmerett for kvinner, til et samlet Storting vedtok stemmerett til kvinner over 25 år. Utrolig nok var det kun 12 medlemmer som støttet hennes sak det første året! Ikke rart Gina, etter at kampen for endring var vunnet, utbrøt til den oppmøtte presse følgende bevingede ord – også dagens endringsagenter kan notere seg – « hvor fjernt var målet, og hvor steil veien, og hvor tårnet vanskelighetene seg opp. Og nå! Troen har flyttet bergene!»
Denne uken har gitt oss kvinnedagen og årets kvinnelige entreprenør er behørig kåret og feiret, også i våre spalter.
Samtidig arrangeres også VM i skiskyting i Oslo, og ingen kan vel som Norge, feire skiatletene som fyker rundt i Holmenkollen og skyter hull i tåka. Vinnerene blir behørig dekket i andre medier enn InnoMag, men det kan være på sin plass å minne om at vi nordmenn sjelden har fremstått som innovative i skisporet.
Vi var for eksempel mot innføringen av stafett, det ble ansett som et fullstendig «nedsnødd» forsøk på å ødelegge den enkelte skiløpers kamp gjennom skogen. Da er det jo heller ikke så rart at verken fellesstart eller noe så kjettersk som skøyting var noe våre brave landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for – for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere. Ifølge professor i idrettshistorie, Matti Goksøyr, kan man tilskrive Norges mangeårige kamp mot nytenkning i skisporten en nasjonal oppfatning om at vi som opphavslandet for moderne skiidrett anså oss som en slags forvalter av sannheten.
Hvem vet, kanskje finnes det områder der lignende arroganse og konservatisme har sneket seg inn i hodet til noen du kjenner?
Som våre trofaste lesere vet, har vi i InnoMag helt fra starten av for tre år siden åpent innrømmet vår legning som fremtidsoptimister. Med optimistens ukuelige tiltro til morgendagen og med et lønnlig håp om at våre lesere deler vår legning blåser vi nå i hornet og byr opp til debatt om hvor Norge er på vei. Mens andre medier er opptatt av å flytte Norge tilbake til 1721 (anno) og fyller på med ulik bakeshow og slankekriger, ønsker vi å slå et slag for morgendagen og norsk næringslivs omstillingsevne – og innovasjonskraft, som endringsagenten Anita Krohn Traaseth så entusiastisk snakker om i denne ukens fredagsprofil. Vår overbevisning er at altfor mange bruker for mye av sin tid og energi på å sloss for det bestående, og nettopp derfor ønsker vi å få frem alle de flotte eksemplene på at det eneste som bringer verden fremover er endingsagenter, enten de sloss for kvinnelig stemmerett, innovasjon i skisporet eller en ny måte å løse kundenes problemer på, slik du kan lese om i historien om hvordan NSB digitaliserer sine løsninger.
Vi har helt siden starten i 2012 hevdet at de fleste undervurderer hvor mange jobber ny teknologi utraderer, men det samme gjelder heldigvis potensialet ny teknologi innebærer når det gjelder å skape nye jobber. Realiteten er at nye teknologiske løsninger vil kunne løse en rekke av de problemene som vi som samfunn sliter med i dag. Problemet er at både politikere og samfunnsledere flest fokuserer for mye på det bestående og for lite på hvor vi er på vei. Rop gjerne ut om du er enig eller rungende uenig – begge synspunkt er velkomne!
Mye viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike bransjer, sektorer og kulturer. Denne kryssfertiliseringen av ideer, kulturer og ulike disipliner, som oppstår når dyktige fagfolk, som ikke daglig snakker sammen, møtes i velfungerende nettverk, er ekstremt lettantennelig og en altfor lite utnyttet ressurs. Dette var tema for gårsdagens SUPERTORSDAG som samlet en entusiastisk forsamling av endringsagenter. Som salig Einstein sa det; “en god samtale kan ødelegge 3 måneders intens jobbing på biblioteket”. Noen kaller dette Medici Effekten etter den italienske bankfamilien som bidro til å bryte ned tradisjonelle barrierer mellom ulike kulturer og bidro til å skape renessansen – kanskje en av verdens mest kreative perioder.
Fremtiden er undervurdert!
