Ikea-gründer Ingvar Kamprad og Uber-gründerne Travis Kalanick og Garrett Camp er åpenbart rike og visjonære menn. Men som alle andre entreprenører kan bekrefte, har ikke gründerreisen vært en dans på roser.
Nyheten om at Ikea-gründeren hadde sovnet stille inn, kom søndag. 91-åringen startet sin gründerreise som guttåring ved å selge fyrstikker til naboer fra sin sykkel. Han fant ut at han kunne kjøpe fyrstikker billig i store partier i hovedstaden, selge dem løst til lave priser og likevel sitte igjen med fortjeneste. Senere utvidet han sortimentet sitt til å også omfavne fisk, juletrepynt, frø og kulepenner og blyanter. Da han var 17 år, fikk han belønning av sin far for sin innsats på skolen. Han brukte pengene til å starte sin egen forretning som senere ble det vi i dag kjenner som møbelkonsernet IKEA. I dag har møbelvarehuskjeden over 355 butikker spredt rundt i 29 land verden over.
Men å bygge opp et konsern, har ikke vært ”bare bare”. Foretningsidéen til Kamprad gikk ut på å selge billige møbler slik at folk flest hadde råd til å kjøpe de. Ved å flatpakke møblene og la kunden selv stå for monteringen, sparte IKEA inn på produksjonskonstnader, som gjør at de til den dag i dag fortsatt kan holde prisene lave.
Salget av billig-møbler falt dog mildt sagt ikke i god jord hos resten av møbelindustrien. I dokumentaren “Mr Ikea – Ingvar Kamprad”, kan vi blant annet følge konflikten mellom Ikea og den svenske møbelbransjen på tidlig 60-tallet. Det endte med at den svenske møbelindustri boikottet Ikea, men Kamprad klarte via Polen å redde bedriften. I Gunnar Vikenes film «Her er Harold”, basert på en roman av Frode Grytten, møter vi møbelhandleren Harold Lunde som utkonkurreres av Ikea og finner noe å rette hatet mot: Ingvar Kamprad. “Bitterheten mot Ikea som boken og filmen sier noe om, den finnes i virkeligheten”, sa forfatteren den gang til ba.no.
Det er ingen tvil om at Kamprad ”disrupterte” en hel industri. Han endret spillereglene og forandret møbelindustriens klassiske forretningsmodell – til mange sin misnøye. I dagens digitaliserte verden, der endringer skjer raskere enn noen gang, er begrepet disupsjon aktuelt som aldri før. Som Alexander Osterwalder påpekte under årets Nordic Business Forum; – Det er i dag ikke lenger et spørsmål om selskapet ditt vil bli “disruptert”, du vil bli “disruptert” før eller siden. Så dersom du kun konkurrerer på grunnlag av pris og produkt, vel, da ønsker jeg deg lykke til!
Les også: Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg
Koster å være endringsagent
På samme måte som Kamprad klarte å ”disrupte” møbelindustrien, har Uber-duoen Travis Kalanick og Garrett Camp, klart å endre drosjebransjen. På en snøtung kveld i Paris i 2008 hadde gründerne problemer med å praie en drosje. Så de kom opp med en enkel idé: få transport med et enkelt tastetrykk.
Det som startet som en app for å be om førsteklasses svarte biler i noen få storbyområder, har nå endret logistikksystemet i byer over hele verden. Dette har fått taxinæringen til å protestere kraftig og ført til at Uber nå har måttet trukke seg ut i flere byer.
Les også: Nå krever ESA at norske myndigheter endrer drosjeløyveordningen
Hvorvidt Uber-gründerne klarer å finne en måte å infiltrere transportbransjen på lang sikt , slik som Kamprad har klart med møbelindustrien, gjenstår å se. Men én ting er sikkert; Det spiller ingen rolle på hvilket området du ønsker å forandre – det koster å være en endringsagent!
