Hva har gassturbinen, kunstgjødsel, binders og Troll-plattformen felles? Jo, de er alle norske oppfinnelser i verdensklasse. Disse dannet grobunn for vekst og etablering av sterke, internasjonale virksomheter. Hva blir det neste? Og hva må til for å utvikle oss videre? Mitt svar er at vi i sterkere grad må involvere kundene og skape løsninger de etterspør.
Innspillet: Anders H. Lier, Itera ASA
Vi har idéer og ingeniører i verdensklasse. Markedet utvikler seg så raskt. Teknologi blir mer og mer avansert. Utviklingen skjer i et ekstremt tempo og ‘time-to-market’ blir kortere og kortere. De geografiske grensene har blitt borte, og konkurransen blir mer og mer intens. Norske virksomheter må være klare til å svare på komplekse og uforutsigbare endringer. Virksomheter kopierer av hverandre. Vi kan ikke basere oss på at vi kan ta patenter og deretter dominere. Vi må basere oss på at vi er raskere og smartere. I dag kan man kjøpe kopiløsninger fra India for en slikk og ingenting. Jeg er kjent med at man for eksempel kan betale kun 15.000 US$ for en ren kopi av nærmest hvilken som helst nettbutikk som er der ute på nettet.
Tjenesteproduksjon er Norges fremtid. Der industrien ble flyttet til lavkostland, beholdt vi kreativiteten og innovasjon innen konseptutvikling og design. Vi må bygge videre på dette. Innovasjon innen tjenester er ofte mer krevende enn innovasjon innen produkter, siden tjenester er immaterielle, heterogene, og ikke kan lagres. Det er flere sysselsatte og mer verdiskaping innen tjenester i Norge – og ellers i den vestlige verden – enn det er innen produkter. Da er det et paradoks at det er mindre innovasjon innen tjenester. Dette må vi gjøre noe med.
Norge har lang tradisjon for innovasjon, noe som også gjelder innen tjenesteutvikling. Objektorientert programmeringsspråk, Operas Software mobilnettleser og MeltWater som spesialiserer seg på banebrytende produktivitetsfremmende løsninger på internett er alle fantastiske eksempler på at Norge også er i verdensklasse innen tjenesteinnovasjon.
Visste du forresten at MIT etablerte en av sine første internasjonale innovasjonslaber i Lyngen?
Et kjent sitat er: ”It is not the strongest of the species that survive, nor the most intelligent. It is the one that is the most adaptable to change.” Jeg mener at dette er et meget relevant sitat for oss nordmenn. Vi må sette ytterligere fart, satse på innovasjon og rive ned proteksjonistiske vegger som hindrer fri flyt av gode ideer og ditto innovasjon. Vi må bygge en kultur, hvor det er naturlig å dele kunnskap og vi må samhandle med dem innovasjon er viktig for; brukerne og kundene våre.
Vi som næringslivsledere må handle, og vi må tørre å tenke utradisjonelt. Selv samlet vi alle våre ansatte til en hel dag, hvor vi sammen med en stor kunde, drev kunde- og brukerstyrt innovasjon. Kunden, et av Nordens ledende forsikringskonsern, stilte sin kompetanse og behov til disposisjon, og seansen skapte et samspill og helt nye innovasjonsmuligheter. Resultatet er lansering av nye løsninger knyttet til kundens markedskanaler til sine kunder. Dette er hva jeg kaller kundestyrt innovasjon. Det handler om å la kunden ta kontrollen. Slipp brukerne inn i din virksomhet og skap nye løsninger sammen!
Innovasjon kan ikke skje i isolasjon. Den store innovasjonskraften vil først skje når man etablerer nettverk av team som innoverer sammen. Slik innovasjon må skje kontinuerlig over tid, i liten skala. Vi må lære oss å benytte et økosystem med mange samarbeidspartnere. Margaret Mead, en kjent amerikansk filosof, har uttalt: ”Tvil aldri på at små grupper av tenksomme, engasjerte mennesker kan forandre verden. Faktisk er de de eneste som noensinne har forandret noe”.
Norge kan ta ledelse og gjøre kundestyrt innovasjon til en norm. Vår historie og samfunn er perfekt designet for dette. Vi har få hierarkiske strukturer i næringslivet og samfunnet for øvrig. Vi er åpne, er eksperter på dugnadsånd og vi er litt blåøyde. Vi tror på mennesker og har en drivkraft til å skape positive endringer. Dette er kvaliteter som kan gi oss en enorm mulighet til å innovere sammen.
