Her trykker skoen for norske entreprenører!

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på, sies det. Etter å ha vært med å starte 10 selskaper med til sammen 1200 arbeidsplasser, overrasker det meg fortsatt hvor lite effektivt støtteapparatet er.

Realiteten er at norske innovasjonssuksesser stort sett har vokst frem på tross, og ikke på grunn av, de politikerstyrte og byråkratdrevne støtteordningene. Dette skyldes flere årsaker, men viktigst er nok en gigantisk misforståelse av hva man egentlig er satt til å gjøre, og hvem kundene er. I stedet for å oppfatte private aktører som konkurrenter og uønskede uromomenter, burde byråkratene i langt større grad bli rådgivere for innovatørene, de gode hjelperne og tidligfaseinvestorene.

Mitt inntrykk er at pengene i altfor mange tilfeller styres ut fra tilfeldighetsprinsippet, og avhenger vel så mye av dagsform og geografiske hensyn som en rasjonell vurdering av ideens potensiale.

Dette kan illustreres med følgende analogi: Din sønn eller datter kommer gledesstrålende hjem og forteller at hun vil starte med langrenn; en stolt, norsk tradisjon hvor det er mye å leve opp til og forsvare.

Hva ville du synes om det første som skjedde var at hun måtte søke om medlemskap i en skiklubb som kun unntaksvis svarer på henvendelser, og synes tre måneders svartid er helt OK – da er det jo til og med litt igjen av sesongen? Og hva om du, når svaret endelig kom, kun ble opplyst om at skiklubbens trenere mente at din datter egentlig ikke har det som skal til, og derfor bør finne på noe annet å gjøre, ihvertfall hvis hun skulle være så uheldig å bo i nærheten av der folk stort sett bor. Det er også hensiktsmessig å legge til at trenerne, som har sendt avslagsbrevet, for øvrig aldri har gått så mye som en meter på ski, og i realiteten syns at de som går på ski er litt gale. Man blir jo både svett og sliten, og risikerer til og med å gå tom for energi! Med disse forutsetningene er det mye bedre å være tilskuer og heller heie på de som allerede lykkes.

Se videre for deg at tre av din datters jevnaldrende venninner som også meldte seg inn, dog i andre skikretser litt lenger unna Oslo, fikk både medlemskap, penger og reiser til spennende internasjonale stevner, og egen skismørervogn som de stolt kan rulle opp og parkere ved siden av deg, mens du selv fortvilt forsøker å hjelpe din datter med å kladde på noen smørningsrester fra påsken i fjor.

Dersom din datter er som døtre flest, mistenker vi at mye av gleden ved å gå raskt på ski forsvinner i møtet med slik sendrektighet, inkompetanse og arroganse.

Det er på høy tid vi får en diskusjon om Innovasjon Norges mandat og samfunnsrolle, – og det gleder meg at både næringsminister Monica Mæland og nyansatt leder Anita Krohn Traaseth åpner for den.

Dette er nemlig en debatt som den halve millionen nordmenn som drømmer om å starte egen virksomhet fortjener, og Norge som innovasjonssamfunn bør ta.

Vi føler oss sikre på at 3in’s lesere kan bidra her.

Med varme hilsener

Truls