– Jeg opplever at mange oppstartsbedrifter ikke tar sine immaterielle rettigheter på alvor. De er som regel mer ivrige etter å bli stor fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det kan koste dem dyrt, sier nordisk leder for Deloittes legal services. Her er hans beste råd til gründere i oppstartsfasen.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” HER)
Som oppstartsbedrift, er det viktig å tenke på hvordan de immaterielle verdiene og rettighetene skal forvaltes og foredles. En gjennomarbeidet strategi for dette kan gi bedriften din et viktig og varig konkurransefortrinn.
– Jeg mener man må ha en holistisk tilnærming til forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og se på IPR som et livshjul. Det første du burde begynne med er det vi Deloitte kaller for IPR-mapping. Det vil si at man setter opp en liste over hva som er unikt med bedriften. Dette må pleies og ivaretas da det nettopp er dette som er bedriftens konkurransefortrinn. Det som er verdifullt i bedriften, behøver dog ikke nødvendigvis å være varemerket eller produktet. Det kan også være kulturen, medarbeiderne eller leverandørene, forklarer Joakim Marstrander, nordisk leder for Deloittes legal services og hovedtaler under kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret som går av stabelen neste uke.
– Etter mappingen må man få på plass en strategi på hvordan man skal forvalte verdiene, da det er forskjellige måter å beskytte de på. Man må blant annet tenke på struktur, altså hvor man ønsker at rettighetene skal ligge. Videre må man tenke på kommersialisering. Et spørsmål som er nyttig å stille seg i den forbindelse, vil jo være om man ønsker å ta inn andre aksjonærer. Dette vil jo være spesielt relevant dersom man ønsker å skalere globalt og ikke kjenner det utenlandske markedet så godt.
Ifølge Marstrander er også overvåking et viktig nøkkelord.
– Det er forskjell på å ha rett og få rett. Det hjelper ikke å ha en patent hvis man ikke passer på at ingen andre bryter patentet. Det krever at man følger med på markedet hvis man virkelig mener alvor med å beskytte IPR-en sin. Dersom man oppdager brudd på patentet, må man være rede til å forsvare det også. Kanskje man må gå til sak, noe som jo fort kan bli veldig dyrt. Da er det viktig at man har lagt til side de nødvendige ressursene. Å ha en IPR-forsikring vil jo være en god løsning for noen, men dette koster også penger. Det er med andre ord mye å tenke over når man skal lage en god IPR-strategi.
Når det kommer til oppstartsselskaper er det jo svært få som har mye penger å rutte med. Hvordan går man best frem?
– Når det gjelder patenter, kan det jo være at man heller burde satse på å være først ute med å ta en solid posisjon i markedet. En god idé kan jo være å se på konkurrenter og se hva slags strategi de har lykkes med. Hvis du for eksempel har utviklet en teknologi som er veldig lett å ta fra hverandre, bør du nok satse på å ta patent. Er den vanskelig å ta fra hverandre, for eksempel at produktet består av både hardware og software, kan det kanskje være vel så effektivt å gå for hemmelighold. Som hovedregel kan du si at det er hardware og ikke software man pleier å ta patent på.
De største fallgruvene
Marstrander mener at startups ofte har altfor like fokus på IPR og at det å ha en god strategi på hvordan man skal sikre verdiene sine fra begynnelsen av, kan komme til å spare gründere for mye tid og penger.
– Det er mange som ikke tar IPR helt på alvor. Det gjelder begge veier – at man ikke tar vare på sine egne rettigheter og inkluderer dette i budsjettet sitt, men også at man ikke respekterer andres rettigheter.
– Jeg har inntrykk av at de fleste gründere i oppstartsfasen ofte er mer ivrige etter å bli store fort, enn å faktisk passe på det de har bygget opp. Det er jo ingen hemmelighet at de som kan vise at de har en klar IPR-strategi og er flinke til å sikre sine verdier, vil få en mye høyere pris på selskapet sitt enn de som ikke gjør det. Dette er jo noe spesielt investorer legger mye vekt på.
Hva mener du er de vanligste feilene oppstartsbedrifter gjør?
– En vanlig feil er noe så banalt som å velge et altfor generisk navn. At det ikke skapes noe verdi gjennom navnet. Her kommer mange skeivt ut da de ønsker å forklare markedet på raskest mulig måte hva de driver med – og dermed ender opp med navnet Crypt AS dersom det er datakryptering som er produktet. Å komme i gang med en godt navn fra starten av og ikke ender opp med å ha masse konkurrenter som heter omtrent det samme, tror jeg er lurt.
– I tillegg er det viktig å bruke det verktøyet som ligger i gode avtaler. Det er det noe jeg ser syndes veldig mye mot. Man kan jo avtale nesten alt mulig rart her i verden så hvorfor ikke bare gjøre det?
– Man glemmer ofte at den største fienden mot IPR-en sin er den indre fienden, altså de ansatte, aksjonærer eller utviklere. Ansatte som for eksempel går ut av firmaet og starter sin egen konkurrerende virksomhet eller som røper noe hemmelig litt løsmunnet på en fest, kan fort bli et problem. Det samme gjelder oppfinnelser som ansatte eller konsulenter har funnet opp på vegne av bedriften, men som ikke alltid ender opp med å forbli i bedriften. Å unngå disse problemene, lar seg i veldig stor grad avtaleregulere. Det beste grunnlaget for å lage gode avtaler er igjen å stille seg spørsmålet; Hva er unikt for min bedrift? Da faller ofte veldig mange brikker på plass, avslutter han.
Ønsker du å lære mer om hvordan du kan beskytte dine eller andres verdier? Meld deg på kurset ”Innovasjonsstyring i bedriften” i regi av Patentstyret HER.
