Fokus på grasrotgründeren kan bidra til økt sysselsetting og større engasjement i lokalsamfunnet.
Av: Hanne Lystad
En trenger ikke være Bill Gates for å oppnå positive endringer på innovative måter. I media fremstilles ofte entreprenøren som et one-man show, hvor teknologi er pådriveren for endring. Ofte assosieres entreprenørskap med opprettelse av Iphone, eller en ny innovativ app. Denne forenklingen setter grasrotgründeren i glemmeboka.
Grasrotgründeren, eller lokalsamfunnsentreprenøren om du vil, er en person som står bak nye aktiviteter, tjenester eller organisasjoner med det siktemålet å skape et kollektivt gode for lokalmiljøet sitt. Det er altså ikke appen som gjør at lokalmiljøet kan sende bilder til hverandre, men festivalen som gjør at lokalmiljøet engasjeres fysisk. Grasrotgründing kan også innebære entreprenøriell aktivitet i en eksisterende organisasjon (intraprenørskap). I følge «entreprenørskapens far», Joseph Schumpeter, er den entreprenørielle prosessen er en grunnleggende motor som setter og beholder den kapitalistiske motoren i bevegelse når det skapes nye goder, nye produksjonsmetoder, nye forretningsmodeller og nye markeder blir oppdaget. Selv om entreprenørskap er relatert til økonomisk utvikling, må ikke entreprenøren primært være motivert av profitt.
Med norske lokalsamfunn i endring settes krav til nyskaping. Nyskaping, innovasjon og entreprenørskap har blitt sentrale begrep i debatten om lokalsamfunnsutvikling. Fremveksten av det postindustrielle samfunnet kjennetegnes ved et konstant krav om fornying. Steder må kunne fremstilles som nyskapende for å delta i den globale konkurransen om arbeidsplasser og arbeidskraft.
Grasrotentreprenøren i lokalsamfunnet utfordrer den dominerende forestillingen i dagens samfunnsdebatt om storbyen som den naturlige arena for kreativitet. Richard Floridas begrep «den kreative klasse» har fått en sentral plass i denne debatten. Suksessrike steder, hevder Florida, er steder som greier å trekke til seg kreative mennesker. Disse stedene er åpne og tolerante, gir rause handlingsrom for utvikling ved å tilby ulike levemåter. Disse variablene er egentlig kjennetegn på metropoler, men småstedene har også til alle tider representert et stort kreativt potensial.
At grasrotgründere er viktige kan illustreres ved et eksempel fra Fredrikshavn i Danmark. Historisk har det vært en fiskerby, men yter i dag tjenester som blant annet utdanning, eldreomsorg og bank. Økonomien har tidligere vært karakterisert av to hovednæringer: Skipsbygging – den største næringen på 1900-tallet. For et tiår siden ble rederiene enten stengt, eller omformet til reparatørfirma eller spesialiserte leverandører. Den andre inntekstfaktoren er turisme, men denne har minket som næring i Fredrikshavn. Dette er av ulike grunner: slutt på tax-free handel på ferger fra Norge og Sverige, åpning av broen som kobler Københavnregionen til det sørlige Sverige, rimelige flyavganger og nye forbruksvaner blant Skandinaverene. Byen måtte søke alternativ økonomisk base ved å legge ut på en mer entreprenøriell og diversifisert økonomisk strategi. Omformingen av Fredrikshavn gjennom mange innovative prosjekt har bidratt til å redefinere identiteten og atmosfæren til byen: Nye prosjekt inkluderer en Karibisk-inspirert palmestrand, og et energiprosjekt som har målsetning om å gjøre Fredrikshavn til den første mellom-store byen i verden som benytter seg utelukkende av fornybare energiressurser. Et tredje element var opprettelse va en lysfestival. En viktig faktor som stod bak utviklingen av en Lysfestivalen var samlokaliseringen av to viktige firma i lysindustrien – ene på nasjonal sfære, den andre internasjonalt (deres lys har for eksempel blitt brukt i området omkring Eiffeltårnet). Her hentet lokalsamfunnet inspirasjon og kontakter fra den internasjonale sfæren, men gründet lokalt.
Grasrotinvolvering kan også illustreres med et norsk bidrag. Da et fiskemottak i Hasvik gikk konkurs, sto kommunen overfor problemer med arbeidsledighet og fraflytting, noe som igjen førte til motløshet og pessimisme. Det ble dermed satt i gang en prosess for å få frem ideer for å møte disse utfordringene. Det resulterte i en rekke nye initiativ i kommunen, både nye bedriftsetableringer, Havfiskefestivalen og en ny måte å markedsføre stedet på som Storfiskens rike oppsto. Dette hadde derimot ikke skjedd om det bare dreide seg om ideskaping. Man trengte en grasrotgründer. Det at Eva Husby i omstillingsselskapet Hasvik Utvikling var i stand til å koble sammen folk og mobilisere til aktivitet var avgjørende for å få dette til.
Grasrotgründeren kan altså mobilisere lokale ressurser. Videre kan også lokale næringsorganisasjoner spille en rolle i å mobilisere kunnskap, nettverk og oppmerksomhet rundt grasrotentreprenørskap. Når en omtaler entreprenører i media, i undervisningsrom eller dagligtale kan det altså være hensiktsmessig at flere enn Bill Gates og Warren Buffet blir viet oppmerksomhet. Gründere som skaper muligheter for lokalsamfunnet sitt kan være vel så inspirerende! Kanskje vil økt oppmerksomhet rundt grasrotentreprenøren også bidra til at flere fremtidige entreprenører tør å ta sjansen på å utvikle innovative ideer på mindre steder? Kanskje vil mer fokus også bidra til at etablereren eller studenten som er bosatt i storbyen tør å flytte hjem med kunnskapen for å omgjøre ideer til arbeidsplasser og engasjement i lokalsamfunnet?
