Spørsmålet som ble stilt 29. juli til lederne av verdens fire største tek-selskaper var om virksomhetene deres var til gode for samfunnet. Fordi lovgivere har sovet i timen og fordi vi har en gammel lovtekst som ikke dekker globale digitale selskaper, har disse selskapene fått utviklet seg og tilegnet seg stor makt og skapt enorme verdier for sine eiere. Jeg mener at disse selskapene påfører samfunnet og oss alle kostnader – noe som tilsier at vi må (de)regulere dem. Men det er ikke lett.
Overskriften på en artikkel i New York Times 31 januar 2020 illustrerer problemstillingen «I diskusjonen om å beskatte tek-selskapene. Det er USA mot verden!» Og kampen har begynt. I Europa kjemper OECD for innføring av en global minsteskatt for disse selskapene. At Google og Facebook i 2019 betalte omtrent 3 millioner kroner hver i skatt i Norge, illustrerer problemet. Det er ikke mangel på penger som gjør at de i liten grad bidrar med skatt i de landene hvor de opererer.
Selskapene er blant de mest verdifulle selskapene i verden og i løpet av de siste fem årene var økningen i deres samlede børsverdi i USA lik den samlede børsverdien av de 10 største varehandelsbedriftene i USA. Dette er økonomisk sett svært store og mektige selskaper.
Som Amerikanske selskaper er de underlagt «The Sherman Anti Act» fra 1860. Selv om deregulering i hht denne anti-trust lovgivningen rent teknisk ikke er oppfylt (det finnes konkurrenter, tjenestene er ikke blitt vesentlig dyrere, og kundene er fornøyde), er det vanskelig å argumentere for at de fire selskapenes lave skattebetalinger til landene hvor de opererer, ikke leder til økt skattebyrde for husholdningene og dermed økte kostnader for kundene. For det andre har erfaringen vist at selskapene ofte reduserer konkurransen ved å kjøpe opp konkurrenter og at antall aktører i hver bransje er redusert etter deres inntreden. Til slutt har Facebook og Twitter blitt anklaget for å skape polarisering og mer ustabile samfunn ved blant annet å ikke redaktøransvar for hva som blir publisert på deres plattformer.
Nå kan det være at tek-selskapene gjennom sin teknologi hadde bidratt til å gjøre USA og andre virksomheter mer innovative og dermed totalt sett vært til gode for USA. Det kan også hende at deres kunder opplever dem som innovative og dermed bidrar til en bedre hverdag for dem. Det gjør de ikke.
I følge Global Innovation Index, som måler 130 lands innovasjonsevne på 80+ makrotall, er USA for 2019 rangert som nummer tre – opp fra sjette plass i 2018. Siden 2015 er langt mindre land rangert som mer innovative enn USA. På konsulentselskapet BCG sin topp fem-liste av «50 Most Innovative Companies», finner vi for 2020 nesten bare Amerikanske tek-selskaper: Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung. Rangeringen påvirkes av at de som har bidratt til undersøkelsen, er innovasjonseksperter som ble bedt om å vektlegge teknologiaspektet i sine vurderinger. Men hva mener kundene?
NHH har utviklet Norsk Innovasjonsindeks, som er grunnlaget for Amerikansk Innovasjonsindeks (AII). Her er det et representativt utvalg av kunder av store selskaper som uttaler seg om selskapenes innovasjonsevne. Dersom vi sammenstiller de to topp fem rangeringen – ekspertene mot kundene – fremkommer store sprik. Mens begge har Apple på topp, rangerer kundene andre selskaper enn rene teknologiselskaper som de mest innovative. For eksempel rangerer de Honda og Toyota og ett grill/BBQ selskap (Weber) som mer innovative enn Amazon. Alphabet/Google ikke er inne på kundenes topp fem liste. Ekspertenes topp fem bedrifter – Apple, Alphabet/Google, Amazon, Microsoft, og Samsung – er i mange tilfeller langt nede på kunde-listen. Fordi selskapene lever av kundene og ikke ekspertene, mener jeg at tek-selskapene ikke er så innovative som de hevder å være.
Mye tyder på at de globale tek-selskapene er på kollisjon med den voksende normen om at selskaper skal være gode bærekraftige naboer, styrke demokratiet, og utvikle samfunnet ved å utvikle de politiske, juridiske, og økonomiske institusjonene fremfor å bruke dem til styrke sin egen markedsmakt. At de fire største tek-selskapene har 325 lobbyister i Washington DC, er mer skremmende enn interessant.
Skrevet av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret DIG og TYhe HUB@NHH
