Globale kriser baner vei for innovasjon og læring

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.

Nye trusler og potensielle kriser kan virke truende der de bygger seg opp i horisonten, men de kan samtidig være med på å utløse en ny periode preget av innovasjon og læring.Historisk sett ser vi ofte en større økning i innovasjon og oppstarts aktivitet i perioder med økonomisk lavkonjunktur og / eller kriser.

Covid-19-pandemien kan også medføre økt innovasjonskraft og et økt antall nyetableringer. Gründere og innovatører benytter seg av tilgjengelige ressurser som arbeidskraft, tid og kapital. Entreprenører kan så matche disse tilgjengelige ressursene med et bredt spekter nye teknologier. Derved oppstår det umiddelbart nye markedsmuligheter. 

Covid-pandemien bidrar til å akselerere bruk og tilvenning til digital teknologi ved å drive store grupper ansatte og privatpersoner over i en ny online virkelighet. Dette skiftet i atferd påvirket forbruk av underholdning, læring og e-handel og dermed også bedriftenes innsats for å møte digitale ansatte og forbrukernes endrede behov. Betydningen av digital teknologi og elektroniske nettverk traff forbrukerne i Kina og mange andre asiatiske land tidlig. Den raske utviklingen ble også drevet av deres “mobil-først holdning.” Apper som WhatsApp har vært forløsende. WhatsApp tilbyr for eksempel et bredt spekter tjenester, inkludert spill, e-handel, finansielle tjenester, sosiale interaksjoner og kommunikasjon. Alt i samme app.

I de kommende årene vil Covid-pandemien fortsette å presse forbrukere i retning av en ny digital/online virkelighet. Det samme gjelder arbeidstakere og bedrifter.

Det er i tillegg to andre store og viktige drivere som ytterligere kan bidra til å akselerere og sannsynligvis utvide omfanget av fremtidig innovasjonsaktivitet:

• En stadig mer intensivert økonomisk, teknologisk, politisk og (strategisk) militær rivalisering mellom Kina og USA (og dets allierte).
• Kanskje enda viktigere når det gjelder den globale innvirkningen er krisen innen klima og miljø med påfølgende interesse for løsninger som er fornybare, rene, grønne og bærekraftige.

Disse drivkreftene og utviklingen de fører med seg representerer en trussel mot forbrukere og bedrifter så vel som myndigheter.  Men de samme kreftene kan også bringe med seg en ny æra preget av enorme muligheter og innovasjoner i alle sektorer, bransjer og land.

Covid-19 og akselerert digital transformasjon.

I løpet av de siste tiårene har forretnings- og teknologanalytikere forsøkt å få forbrukere, bedrifter og beslutningstakere i privat og offentlig sektor til å omfavne “digital transformasjon.” Dette ble sett på som en mulighet for ny kostnadseffektivitet for derved å g større inntekter fra nye tjenester på digitale plattformer. Inntektsveksten til de største amerikanske og kinesiske teknologibedriftene har tydelig vist hvordan teknologisk innovasjon kan gi enorme inntekter og fortjeneste.

Den samme utviklingen innen utdanning og læring (inkludert læring og opplæring på arbeidsplassen) har gått relativt sakte. Til tross for betydelig innovasjon innen edtech det siste tiåret eller mer, ligger sektoren etter i arbeidet med å omfavne digital teknologi. Før pandemien var utbredelsen av online læring beskjeden i mange organisasjoner, noe som endret seg dramatisk da Covid-19 pandemien brøt ut tidlig i 2020. Nesten over natten ble de fleste tilbydere innen utdannings- og opplæring tvunget å flytte de fleste læringsaktivitetene ut på nettet. For mange av virksomhetene i sektoreren ble noen konsekvenser av disse hendelsene:

• Større økonomiske gevinster. Det oppsto plutselig og dramatisk vekst i etterspørselen etter online tjenester, noe som i sin tur førte til betydelig inntektsvekst, Nye ressurser kunne tilføres for i sin tur å kunne tas i bruk for å skape større innovasjon rundt nye tjenester og forbedrede plattformer.
• Lysere framtidsutsikter. Forbedret omsetnings- og resultatutsikter for edtech-selskaper førte til en plutselig tilstrømning av investorer og VC-er, de fleste med liten eller ingen tidligere aktivitet innen edtech. Resultatet ble betydelig høyere verdivurderinger av mange edtech-selskap.
• Global fremvekst av mindre spillere. Erfaringen fra det norske edtech-selskapet Kahoot illustrerer den nylige utviklingen innen edtech-sektoren. Selskapet ble en av de første nordiske “enhjørningene” innen edtech. Verdsettelsen gikk til 2,2 milliarder dollar over natten, da den globalt aktive investoren, Softbank, la inn 215 millioner dollar i selskapet. Dette tillot Kahoot å gå til innkjøp av komplementære selskap for å utvide både egen plattform og tjenester. Selskapet retter seg nå mot bedriftens læringsoperasjoner, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner med stadig voksende globale ambisjoner.
  

USA-Kina rivalisering

Ingen vil bestride den imponerende transformasjonen av Kinas økonomi de siste 30-40 årene. Bolig og transport (inkludert moderne høyhastighetstog og elektriske biler) er bare to av mange sektorer som har sett dramatiske endringer. Som et resultat av nylige suksesser har kinesiske ledere fått økt egen tillit til hva de kan oppnå i fremtiden. Kina forventer nå, og planlegger, å være DEN ledende økonomiske og teknologiske makten de neste tiårene. En rekke nasjonale planer, sektorplaner og prosjekter har blitt lansert og viser Kinas fremtidige innsats rundt kunstig intelligens (AI), maskinlæring (en delmengde av AI), robotikk, halvledere og neste generasjons databehandlingsteknologi (inkludert Quantum Computing), og andre. Disse forventes å sikre Kinas fremtidige globale teknologiledelse.

Denne nye geopolitiske virkeligheten – delvis aktivert av enorme investeringer i Kinas «Belt and Road-initiativ» – vil ha vidtrekkende implikasjoner over et bredt spekter av sektorer og bransjer, kanskje spesielt i USA. Vanskelige beslutninger vil omfatte om og hvordan man kan konkurrere og / eller samarbeide med Kina ettersom nasjonen vinner terreng både i grunnleggende FoU og i anvendelse og distribusjon av nye produkter og tjenester. Den enorme ressursmobiliseringen rettet mot praktisk talt alle ledende teknologiområder, vil sannsynligvis gi betydelig fremgang og ny innsikt. Ikke bare for kinesiske selskaper, men også for andre selskaper som jobber med og lærer av kineserne.

Den nye og fremvoksende virkeligheten som resultat av veksten i kinesisk økonomisk, teknologisk og militær makt har allerede utløst et økende antall økonomiske og politiske initiativer i USA – lansert og ledet av den amerikanske føderale regjeringen – og med topartsstøtte. Resultatet er innovasjon i form av en ny type “industripolitikk”. Denne vil sannsynligvis få betydelige implikasjoner for det kortsiktige og langsiktige innovasjonslandskapet både i og utenfor USA.

Endringene inkluderer:

• En ny Triple Helix Era? Fornyet innsats, inkludert større finansiering, for å støtte samarbeidsprosjekter som er finansiert i fellesskap av offentlig og privat sektor. Disse vil trekke på topp FoU-talenter i akademia, nasjonale laboratorier og andre FoU-fokuserte organisasjoner over hele den amerikanske føderale regjeringen.
• Tid for nye samarbeidskonstellasjoner? Mange av prosjektene – inkludert innsats for “sikre (globale) forsyningskjeder” vil innebære større partnerskap med land som Sør-Korea og Taiwan. Prosjekter entrer nå planene til den amerikanske føderale regjeringen, og vil bidra til å revitalisere den amerikanske produksjonssektoren med ny, banebrytende produksjonsmetoder.
• Produksjons- og jobbfokus. Nye prosjekter og programmer som er beskrevet i de to foregående kulepunktene har allerede begynt å ha innvirkning på nye utdannings- / opplæringsinitiativ, hvorav mange inkluderer bruk av avanserte verktøy og teknologier. Det inkluderer å bruke bedre og raskere læringsmetoder for å trene de som vil jobbe i fremtidens produksjonsvirksomhet i USA. Denne utviklingen har potensiale i seg til å stimulere lignende distribusjoner av avanserte, digitale / online læringsplattformer og nettverk til andre deler av den private industrien i USA og i neste runde til land med felles prosjekter og partnerskap med amerikanske organisasjoner.
  

Klimautfordringen: en eksistensiell trussel

Rivaliseringen mellom USA og Kina vil potensielt ha globale implikasjoner og virkninger. Klima- og miljøutfordringer vil trolig være enda mer vidtrekkende. Unnlatelse av å takle disse utfordringene effektivt vil utgjøre en viktigere trussel globalt enn det rivaliseringen mellom USA og Kina står for. Den økende bevisstheten og innsatsen for å takle klimakrisen fordrer større samarbeidsinnsats. Enkelstående land vil få et økende behov  å samarbeide for å utnytte nye teknologier og i fellesskap sikre bærekraftig ressursbruk globalt.

Vi forventer at nye og innovative teknologier og nye tilnærminger vil bidra til avkarbonisering av økonomier og at vi beveger oss mot “Net Zero” mål innen 2050 eller før. Mange av disse prosjektene kommer fra samarbeidsinitiativer mellom privat og offentlig sektor. Noen vil sannsynligvis være uventede og komme “ut av venstre felt”. Vil nylige fremskritt på kjernefusjonsfronten – utnytte innovasjoner fra selskaper som San Diego-baserte General Atomics, Vancouver-baserte General Fusion og andre – kunne komplettere bidrag til ren og fornybar energi fra sol, vind og andre kilder? Hva blir neste trinn eller «game changer» innen innovasjon for energiforbruk, som radikalt nye design for mer effektiv batteriteknologi?

Innovasjonspåvirkninger

De tre “driverne” som vi kort har diskutert i denne artikkelen, kan i fellesskap bidra til å utløse en unik tid med global vekst innen ulike typer innovasjon. Vi forventer at dette må skje i utdanningsindustrien så vel som i bedriftssektoren, fordi innsatsen som er i spill er så stor og til og med “eksistensiell”. Hvilke uventede og kanskje dramatiske fremskritt, vil komme rundt om i verden som et resultat av “nødvendigheten som mor til all innovasjon” -maksimen? Enestående utfordringer gir nye og store insentiver, økonomiske og ikke-økonomiske, og øker sannsynligheten for betydelig suksess og positive resultater. Utvilsomt vil mange nye programmer, prosjekter og teknologier hver for seg ikke nå til mål. Men samlet sett må vi lykkes med å redusere CO2-utslipp og dermed global oppvarming. Å ikke lykkes er ikke et alternativ.

Vi refererte til det (forhåpentligvis) positive aspektet ved en ny industripolitikk i USA som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina. Den “digitale transformasjonen” etter Covid, så vel som klima / miljøutfordringer som venter, vil trolig også gi en mer “aktivistisk” industripolitikk i mange land. Det vil innebære nytt og utvidet samarbeid på tvers av offentlig, privat og akademisk sektor over hele verden. Konkurransekappløpet rundt klima / miljø kan utløse stor og positive utvikling med innvirkning på innovasjon og læring – både med tanke på omfang, kvalitet og direkte innvirkning på vår felles utvikling. Følgende er bare noen av hva vi kan forvente å se i løpet av de neste 2-3 tiårene:

• Nye og større samarbeid. Grenseoverskridende initiativer for kartlegging og modellering av miljødynamikk og påvirkninger. Senter for Strategiske og Internasjonale Studier rapporterer allerede i løpet av det siste tiåret en enestående forbedring i detaljerte værdynamikkmodeller som fører til ny forståelse av de geografiske og sosioøkonomiske påvirkningsforutsigelsene av værdynamikk. Det er fortsatt stort behov for fremgang på klimamodelleringsfronten (og prognoser), noe de siste flomhendelsene i Tyskland, Belgia og Østerrike tydelig har vist.
• Økende internasjonale konkurranser. Vi forventer flere konkurranser og priser for klima- og miljøløsninger. Mange slike incentiver har kommet på banen i løpet av det siste tiåret eller mer, men vi kan forvente å se at disse multipliserer de neste årene etter hvert som behovet for nye løsninger blir både tydeligere og mer presserende.
• Bedre funksjonalitet i digitale nettverk og plattformer. Begge vil fortsette å vokse i antall og i funksjonaliteter (når det gjelder medietyper, som muliggjør sanntids oversettelse og registrering, transkripsjon, nye samarbeidsformer som «white boarding» etc). Denne fremgangen vil gjøre det mulig å øke effektiviteten i globale team for å frembringe ny og radikal innovasjon med global rekkevidde. Vi forventer å se større vekst og bruk av stadig mer interaktiv og effektiv læring.  Samarbeid om åpen kildekode, inkludert skybaserte AI-plattformer og verktøy, vil også bidra til å akselerere innovasjoner på tvers av landegrensene. [Se også vår forrige kronikk om dette temaet ]
• Endringer i policyutforming og gjennomføring. Politikere må styre ressursbruken i en mer bærekraftig retning for å forhindre livstruende konsekvenser av klimaendringene. Brann, skred og tørke alene vil tvinge denne omfordelingen av både penger og oppmerksomheten. En økning i ressursbruk, samt ny og større innsikt i klimadynamikken vil til sammen kunne stimulere kraftig til vekst, også innen utdanning og innovasjon.

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!