Innovasjon er et glemt område i høyskolereformen, slår Forskningsrådet og Universitetet i Oslo fast.
– Det er besynderlig at innovasjon er utelatt i debatten om struktur siden det nettopp er innovasjon som kan tjene på en omstrukturering og arbeidsdeling. Innovasjon hører definitivt hjemme i strukturdebatten, skriver UIO-rektor Ole Petter Ottersen i en bloggpost.
Universitetet i Oslo(UIO) har sammen med fem andre høyskoler valgt å bli værende alene, i strid med Røe Isaksens ønsker. UIO-rektor Ole Petter Ottersen påpeker at UIO allerede har fusjonert, der det betyr noe – innenfor innovasjon.
Han viser til at Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for fem år siden slo sammen sine innovasjonsselskaper, i Inven2. Det har gitt 160 nye arbeidsplasser, selskaper som Algeta og produkter som prostatamedisinen Xofigo.
Rektoren trekker frem at Inven2 i 2014 mottok 260 nye idéer hvorav 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser.
– Størst er ikke nødvendigvis best når det gjelder forskning og utdanning. Men størrelse er helt avgjørende når det gjelder innovasjon og næringsbygging. Erfaringene fra utlandet er entydige: For å lykkes må innovasjonsselskapene kunne trekke på idéer fra en stor portefølje av forskningsprosjekter. Det skal mange idéer til for at én skal ta av og bli til et produkt eller en prosess med stor nytteverdi for næringsliv og samfunn, skriver Ottersen i en bloggpost.
Han påpker også at det trengs mange ideer for at innovasjonsapparatet skal bli godt og effektivt.
Glemmer formidling
Også Forskningsrådet er bekymret, fremgår det av et høringsutkast. De viser til at den statlige ekspertgruppa foreslår indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning – men ikke for formidling. Under formidling ligger også samspillet mellom næringsliv og forvaltning.
Ekspertgruppa grunngir dette med at formidlingsfeltet er komplekst, og at det ikke er tegn til at formidling neglisjeres.
– Det finst ikkje enkle og samtidig treffsikre indikatorar på alle område, og vi ønskjer eit enkelt system som vektlegg nokon få område for stimulering av måloppnåing. Viss alt skal prioriterast, blir ingenting prioritert, forklarer Torbjørn Hægeland til Forskerforum.
Forskningsrådets innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik mener det må jobbes mer med å finne en løsning, og at formidlingsoppdraget kan legges inn i utviklingsavtalene som skal tegnes mellom departement og hver av høyskolene.
Hægeland mener staten må legge til grunn at institusjonene følger opp området uten økonomiske incentiv.
– Noko må vi rekne med at institusjonar gjer sjølve: at dei ser at dei har eit samfunnsoppdrag, også utan ekstra insentiv, sier Hægeland.
