Små og mellomstore bedrifter har innovative tjenester å tilby, men ikke tilgang til kommunen.
Oslo kommune står i fare for å bli stående i feil tiår og tape store beløp på manglende innovasjon. Små og mellomstore bedrifter har innovative tjenester og produkter å tilby, men har ikke tilgang til kommunen. Hva kan vi gjøre?
Nylig samlet Oslo kommune nærmere 400 næringslivsfolk til åpen diskusjon om «Innovasjon i offentlige anskaffelser». Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder kroner i året, som er mer enn halvparten av det årlige pengeforbruket i kommunen. Stadig flere, deriblant kommunen selv, peker på hvor lite det offentlige kjøper av innovative produkter og tjenester fra små og mellomstore bedrifter.
Beatrice Pignatel fra Innovasjon Norge fortalte at innovasjon var helt utelatt fra reglene om offentlige anskaffelser til helt nylig. Først i fjor høst kom nye regler, der innovasjon nevnes hyppig. Mangelen på verktøy for innovasjon i samarbeid med næringslivet, har hindret kommuner i å gjøre innovative anskaffelser.
Den digitale innbyggerreisen
Flere flytter til byene, og økt urbanisering krever at vi benytter felles ressurser smartere. Helse, velferd og omsorg trenger innovativ velferdsteknologi for å løse eldrebølgen som er i gang. Globalisering og digitalisering vil endre samfunnet vårt, livene våre og hvordan vi fordeler felles ressurser.
Burde ikke et barn som er født tolv måneder tidligere, automatisk bli tilbudt barnehageplass, spør finansbyråd Robert Steen i et eksempel på hvordan det offentlige henger etter. Hvordan skal vi rigge kommunen slik at gode ideer ikke bare blir en kasteball i systemet, var spørsmålet til næringsbyråden Geir Lippestad. Han ba om innspill fra næringslivet.
Les også: Oslo kommune: Slik skal de “rigge” hovedstaden for innovasjon
Blindsonen
Oslo kommune har dårlig tid. Det offentlige Norge har dårlig tid, var det samlede budskapet fra toppledelsen i Oslo, både politikere og fagansvarlige. Når det offentlige nå inviterer næringslivet inn til samhandling og utvikling av nye digitale tjenester, blir innovasjonsansvaret i hovedsak gitt til gründere og startups.
Små og mellomstore bedrifter flest er ikke ferske startups, men etablerte bedrifter, og vi befinner oss i en gigantisk blindsone. Vi har innovative tjenester og produkter å tilby, men vi får ikke tilgang til kommunen som marked, og kommunen får ikke tilgang til oss.
SMB er bedrifter med alt fra 1 til 100 ansatte, og i Norge er det 186.000 av oss. Det er i denne typen bedrifter brorparten av nyskapningen allerede skjer:
• Tall fra NHO viser at SMB står for halvparten av verdiskapingen i Norge.
• Europas største innovasjonsprogram, Horisont 2020, identifiserer det største vekstpotensialet med innovasjon hos de små og mellomstore bedriftene.
• Sør-Korea er kåret til verdens mest innovative land. De har identifisert små og mellomstore bedrifter i kombinasjon med eksport, som det viktigste vekstområdet for fremtiden. Landet investerer i å få de beste småbedriftene ut i verden i et systematisk og målbart program.
Ledelsen i Oslo ba om innspill fra næringslivet til å styrke innovasjonen i kommunen. Her følger mine oppfordringer:
- Snakk med oss!
Snakk med oss om de konkrete problemstillingene som må løses, og gi kontekst og tidsperspektiv. Etablerte bedrifters innovasjon utløses av reelle problemstillinger som har markedspotensial. Mange av oss er midt i eller ferdig med omstillingsprosessen til fremtidige marked. Det vil være enkelt å invitere det offentlige inn i innovasjonsprosessene som allerede er i gang.
- Gi rammevilkår og insentiver for næringsklynger
Samhandling mellom næring og forskning er et suksesskriterium som kan gi en solid og samlet heving av kompetansen for krevende kunder, resultater som også kan gjenbrukes ved eksport for små og mellomstore bedrifter.
Slik samhandling skjer allerede i mange næringsklynger med både startups og etablerte bedrifter, men det trengs flere insentiver og bedre rammevilkår for å øke omfanget og kvaliteten.
- Gi SMB virkelig til gang til det offentlige som marked
De fleste små og mellomstore bedrifter er er ikke interessert i det offentlige som kunde i dag. Det offentlige blir ansett som høyrisiko. Det er knyttet høye kostnader til forprosjekter, som må stå for leverandørens egen risiko og regning.
Den nye økonomien tillater ikke store milliardtap i prosjekter som ikke lykkes. En kombinasjon av hurtighet og presisjon er konkurransefortrinnet fremfor noe annet.
I dag utvikles innovative tjenester og produkter ved at kommersiell risiko deles mellom kunde, leverandører, forskning og marked – fra idé til leveranse.
