Morgendagens Norge – et mer innovativt og entreprenørvennlig Norge
– Vi har ikke råd til å sløse med fremtiden!
Innspillet: Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no
Regjeringen har tatt grep og startet arbeidet med å se på hvordan de mer enn 26 milliardene som årlig puttes inn i den svarte boksen som populært kalles virkemiddelapparatet, egentlig bidrar til å skape reell innovasjon og konkrete norske nyskapende suksesser.
Det mangler ikke på verken entreprenørånd eller gode ideer i vårt langstrakte land. Imidlertid sliter alt for mange gründere med et virkemiddelapparat som ikke fungerer slik det burde. Det er i Norge kun 1 av 6 oppstartsvirksomheter som overlever de første tre årene, noe som innebærer en enorm samfunnsmessig kostnad både i kroner og øre, og livsverk lagt i grus. I USA og andre land er overlevelsesratene for oppstartbedrifter høyere, og en langt mer entreprenørvennlig ramme,- og regelverk har en del av æren for dette.
Derfor er det gledelig at vår nye næringsminiser nå inviterer til en god aktiv debatt om Norges innovasjonskraft, og hva som trengs for å løfte Norges innovasjonsevne og øke landets entreprenørskapsånd. La oss hive oss utpå med tre viktige grep som bør tas umiddelbart:
1. Det må bli skattemessig gunstigere å investere i oppstartsmiljøer.
En stor feil etter vår mening er at norske politikere og virkemiddelapparatet langt på vei har valgt å overse det viktigste støtteapparatet til håpefulle gründere. Vi tenker her på det som ofte kalles forretningsengler, privatpersoner som selv ofte er erfarne gründere med relevant erfaring, høy kompetanse, egenkapital og et spennende nettverk. En åpenbar svakhet i den norske modellen, er at kapitalen i for stor grad, går til virksomheter som allerede har kommet godt i gang. I Storbritannia og de fleste andre europeiske land har man til sammenligning, i en årrekke hatt gode ordninger med skatteincentiver for investorer som går inn i tidlig fase.
For oss er det vanskelig å se logikken i at det skal være bedre for Norge at velstående nordmenn investerer i eiendom grunnet særnorske regler som favoriserer fast eiendom og shipping som investeringsobjekter, i stedet for å satse på entusiastiske gründere som bidrar til verdiskaping gjennom innovasjoner og sysselsettingsvekst. Sannheten er at i kunnskapssamfunnet er de fleste bransjer like globale og konkurranseutsatt som shippingbransjen, og det bør dyktige politikere ta inn over seg. Det er utrolig at det å ansette kunnskapsmedarbeidere innen for eksempel IT-bransjen, skal være mindre verdifullt enn å hyre inn filipinsk mannskap, på norske skip. La gjerne shippingbransjen beholde sin nullskatt, men landets politikere må våkne og innse hvilket samfunn vi seiler inn i, og bruke Norges unike posisjon til å tilrettelegge gunstige vilkår også til kunnskapsbaserte bransjer.
2. Det bør innovasjonsmessig bli enklere å få støtte uavhengig av bostedskommune. Man må slutte å la skoen fortelle foten hvor stor den kan bli!
Dagens system sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, og innebærer at norske entreprenører tildeles midler ut i fra postnummertankegangen og etter kriterier som ikke tåler dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike, men kapitalfattige gründere med hodet fullt av ideer, serveres kalde skuldre på løpende bånd.
3. Det bør skapes en nasjonal innovasjonsinfrastruktur For entreprenører handler det om mer enn penger. Kobling opp mot internasjonale kunder, investorer, samarbeidspartnere og andre nettverk for å bygge business relasjoner og nettverk er viktige hovedaktiviteter.
Med gode hjelpere, riktige verktøy og et velfungererende nettverk, vil det være mulig å hente ut betydelige gevinster. En undersøkelse gjennomført på BI for noen år siden, synliggjorde en 59% gevinstrealisering for tidlig fase investeringer, dette er med andre ord særdeles gunstig også nasjonaløkonomisk.
De beste norske gründerne må i langt større grad enn i dag, hjelpes ut i verden. Det handler ikke om å opprette fysiske egne hus, men snarere om å tilrettelegge intelligent ved hjelp av å spille på lag med eksiterende nettverk, støtte de gode kreftene som finnes og bistå de som tar ansvar. Vår erfaring er at man må ha hatt skoen på – for å forstå hva det innebærer å bygge en virksomhet.
Byråkrater bør derfor ikke lede innovasjonsprogrammer, de mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det stikk motsatte av kompetent kapital. Virkemiddelapparatet bør imidlertid tilrettelegge for flere gode nettverk, det er et faktum at verdiskapningen blir høyere når de beste bedriftene jobber sammen med de fremste kunnskapsmiljøene.
Realiteten er at dagens Innovasjon Norge langt på vei har mislykkes i å definere hvem som er kundene og som en følge av dette, behandles de ikke slik de burde, enten det er oppstartsbedrifter, vekstbedrifter med internasjonale ambisjoner – eller erfarne forretningsengler som ønsker å hjelpe.
Vår påstand er at Norge ikke har råd til å sløse med fremtiden slik det i dag gjøres. Som kunnskapssamfunn vil vi på sikt måtte bremse utgiftsveksten (som f.eks ved å bremse antallet unge som faller ut av arbeidslivet), samt løfte inntektene – dvs styrke vekstevnen. Dette gjøres best gjennom å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.
Snarest mulig bør Norges entreprenørskapskultur styrkes gjennom en bevisst oppbygning av et kompetent egenkapitalmiljø som kan ta seg av investeringer i tidlig fase virksomheter. Med et oljefond som for lengst har passert 5000 mrd støtter vi i dag internasjonale konkurrenter på bekostning av Norges fremtid – det er som om vi skulle sulte egne barn til døde mens vi sender penger til utenlandske ungdommer.
Vi tror et norsk oljefond forbeholdt innovative grundere og gunstige skatteincentiver vil bidra til økt norsk verdiskapning. Vi er overbevist om at Norge har potensial til å bli Europas beste oppskytingsrampe for nye kunnskapsvirksomheter, men forutsetningen er at det skapes et effektivt samspill med forskere, i åpne temaorienterte nettverk, slik at nye fremgangsrike knoppskytingsvirksomheter får utvikle seg.
Kombinasjonen høyt utdannede medarbeidere, god tilgang på finansiell kapital og et entreprenørvennlig rammeverk, danner til sammen basis for innovasjon.
Truls Berg, Generalsekretær Innovation Forum Norway og styreleder 3in.no
Ref: Pkt 1: ” —- skattemessig gunstigere å investere i oppstartmiljøer”.
Forslag:
Beskattning på aksje gevinst er idag 28 % — hvilke ringvirkninger ville det ha i oppstartmiljøet hvis ifall man i tillegg kunne få 28 % bonus / skatteefradrag på toppen av aksje gevinsten ved å øremerke og dokumenter at investering går til oppstartmiljøer og grunderbedrifter.
med hilsen
karlem
Jeg synes Truls oppsummerer dette på en glimrende måte !
Dette er kjente innspill og forslag som ikke har blitt hørt de siste åtte årene.
Dagens regjering bør handle raskt og ikke gå den tradisjonelle omveien via utredninger og kommisjoner.
Hurra hurra – kunne ikke sagt det bedre selv. Som leder av et nettverk av gründer bedrifter, opplever jeg daglig det paradoks at for å få penger (fra virkemiddelapparatet) så må man ha penger. I praksis innebærer dette at små bedrifter, med høy grad av innovasjonskraft ikke kan takke ja til penger fra virkemiddelapparatet pga manglende fri kapital, eller at de ikke klarer å løfte seg over i en kommersialiseringsfase pga manglende tilgang på investorkapital. Jeg imøteser fortsettelsen.