Agenda-leder Marte Gerhardsen etterlyser en mer aktiv næringspolitikk på de områdene Norge har konkurransefortrinn. – Skal vi lykkes med omstillingen må vi koble nærings- og klimapolitikken mye tettere sammen, slik at næringslivet kan levere flere løsningene som vi og resten av verden trenger.
Navn og alder: Marte Gerhardsen (43 år)
Favorittduppeditt: Telefonen min
Dine tre favorittapper: Spotify, YR og Ruter
Beskriv deg selv med tre ord: Blid, engasjert og nokså utålmodig
Hvordan kobler du av om våren? Er ute så mye jeg kan, blir i veldig godt humør av å se at ting gror og spirer
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
Jeg er nok over gjennomsnittet interessert i politikk og det får jeg fullt utløp for i jobben min. Som leder av tenketanken Agenda må jeg sette meg inn i mange politiske spørsmål, lytte til partier, bedrifter, organisasjoner og forskere, og forsøke å finne gode svar på vår tids utfordringer sammen med andre. Klima, digitalisering, velferdsstatens framtid, integrering er noen av områdene vi jobber med. I tillegg så må jeg si at det er utrolig gøy å jobbe sammen med flinke folk jeg kan lære av, og her er jeg usedvanlig heldig med kollegaene mine!
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
Det er mange! Både forskere og gründere som finner på nye løsninger, og ikke minst kloke ungdommer som gir tro på at medmenneskelighet, toleranse og omsorg også vil være viktige verdier i fremtiden. Som Agenda-leder har jeg kontakt med ungdomspartiene i sentrum- venstre og der er det mange fine og kloke unge mennesker!
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
Jeg leser mye. I tillegg er jeg heldig ettersom jeg får være på mange konferanser og møter hvor fremtidens utfordringer diskuteres.
Hvordan ser Agenda ut i 2020?
Da er vi det mest spennende og nyskapende politiske verkstedet i Norge! Vi skal fortsette å knytte til oss nysgjerrige folk som utfordrer sannheter og som tør å tenke stort og nytt. Vi skal fortsette å bygge allianser med andre viktige og spennende miljøer i Norge, og vi skal bli enda bedre på å engasjere folk til å tenke og diskutere.
Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
Vi ser ikke på de andre tenketankene som konkurrenter. Tvert imot er det bra når de andre er flinke, fordi det drar opp interessen for oss alle!
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Agenda nå og hvor stor rolle tror du innovasjon vil spille for Agenda i tiden fremover ? På hvilken måte?
10! Vi tenker hele tiden at vi skal være nyskapende, både når vi utvikler ny politikk og når det gjelder måten vi formidler og engasjerer folk på.
Hvordan tror du Agendas kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?
Agenda har akkurat fylt to år, og vi har aldri vært på papir. Facebook er vår viktigste kanal. Vi er på twitter og Instagram også, og følger tett på hva som skjer av utvikling her. Vi jobber blant annet mye med måling og analyse av hvordan kommunikasjonen vår når ut, slik at vi hele tida kan bli bedre. Erfaringen fra de siste årene er at våre kommunikasjonsvaner endrer seg veldig raskt, og Agenda må følge godt med i timen.Vi kommer garantert til å kommunisere annerledes om tre år. Jeg tror blant annet at det vil bli mer bruk av video, mer interaktivitet og høyere hyppighet. Samtidig håper jeg at det vil være rom for lange tanker og refleksjon. Vi etablerte derfor for bare noen måneder siden Agendamagasin hvor de til dels trykker både lange og grundige artikler.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
Jeg er optimistisk. Vi har en høyt utdannet befolkning og et arbeidsliv som ligger i verdenstoppen på å ta i bruk ny teknologi. Det viktige er at vi ikke lar arbeidsledigheten bite seg fast, ingenting er så ødeleggende for kompetanse som å gå ledig og ikke få brukt evnene sine. Vi må derfor ha en mer aktiv næringspolitikk der vi satser på de områdene vi har konkurransefortrinn i Norge, og hvor vi vet det er behov for nye løsninger i lavutslippssamfunnet. Eksempler er utslippsfri transport, metaller produsert med minimale utslipp og CO2 fangst og lagring. Skal vi lykkes med omstillingen må vi koble nærings- og klimapolitikken mye tettere sammen, slik at næringslivet vårt kan levere flere av de løsningene vi og verden trenger.
