Dagens unge er gitt navnet “generasjon lydig”. Det er et pussig navn på en generasjon som det neste tiåret vil rive ned og bygge opp samfunnet på måter vi ennå ikke kan forestille oss, skriver redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Det foregår en stille revolusjon rundt deg. Nye selskaper popper opp som paddehatter. De verdsettes til astronomiske beløp, og en del av dem vil forandre verden for alltid! Det er selskaper som Uber, AirBnB, Snapchat, Dropbox og svenske Spotify.
Totalt finnes det nå over hundre selskaper som er verdsatt til over 1 millard dollar – såkalte Unicorns – basert på forventningene om at noen av dem i fremtiden vil tjene inn igjen astronomiske summer.
I Norge har det foreløpig vært stille. Men selskaper som Kahoot, Xeneta og Unacast viser at det nå gror godt her også. Og i følge internasjonale investorer er trolig Kahoot nærmest en slik vurdering i Norge.
Disse selskapene utgjør uansett kun noen få av nye, spennende norske selskaper som står klar til å erobre verden!
Det usynlige opprøret
I Norge er de fortsatt usynlige både i samfunnsdebatten og for norske bedrifter. Fortsatt er det ingen norske selskaper som fullt ut forstår viktigheten av å få gründerne inn som en del av virksomheten.
Mens den kulturelle samfunnsdebatten føres av sosiologer som i Morgenbladet debatterer blindet for teknologiens betydning for samfunnsutviklingen. Dagens opprør handler ikke om å la håret gro, høre på høy og hard musikk – eller å bruke ironi som opprør mot de kollektive ideologiene som ledet an i viktige deler av samfunnsdebatten til langt ut på 90-tallet.
Dagens opprør handler i stedet om å bygge et nytt og bedre samfunn – basert de fantastiske mulighetene ny teknologi gir i vår tid.
Massiv sprengkraft
Under sist ukes Startup Extreme på Voss vokste den nye bølgen endelig ut fra garasjer, kjellere og inkubatorer rundt omkring i landet. Felles for alle er at de ubeskjedent står frem og erklærer at de vil endre verden. Og over hele verden finnes det en stadig større tilhengerskare som tror dem.
Hver for seg angriper de en liten del av det bestående, men til sammen utgjør de en bølge som vil forandre det aller meste.
Omstilling handler ikke lenger om et nytt datasystem, eller noen justeringer av arbeidsprosesser.
Tiden vi er inne i krever nye løsninger bygd på digital- og bærekraftsamfunnets logikk. Det gir oss en ny “Uber” for alt innen logistikk, en “smart-løsning” for alt som kan automatisere og kobles til tingenes internett. Og da skraper vi fortsatt bare i overflaten av de teknologiske mulighetene med 3D-printing, bitcoin og nye kommunikasjons-, transports- og energiløsninger.
Ingen vil bli spart
Det er denne kulturen – med nye tanker og løsninger – etablerte selskaper som Microsoft, Dell, Coca Cola og Unilever vil ha et innblikk i. De har innsett at energi, improvisasjon og nye ideer vil være fundamentet for fremtidig suksess.
Utviklingen går nå så fort at selv etablerte “digitale startups” som Spotify, Finn.no og Facebook må kikke seg over skulderen for nye, spennende oppstarter:
• Finn.no utfordres av nye sosiale tjenester som Pelp, og snart også av lånebaserte “airbnb”-kloner for ting.
• Spotify utfordres av mer sosialt engasjerende tjenester som Inge Andre Sandviks nye “musikk-instagram” Tagbeat, konsert-appen Feat.fm og fan-plattformen Stageflock.
• Facebook utfordres av mer spesialiserte kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram, Whats app osv.
Felles for utfordrerne er at de gir brukerne enda sterkere følelse av deltagelse og involvering.
Det er i denne digitale “gamifiserte” virkeligheten, der mulighetene nær sagt er ubegrensede og kampen om oppmerksomheten så intens at kun “personlig” rettede budskap er verdt å forholde seg til, at dagens generasjon unge vokser opp og vil leve sine liv.
Det er i dette landskapet både norske bedrifter snarest må våkne, for ikke å havne på den digitale disrupsjons kirkegård.
Og at dagens sosiologer snarest bør våkne å se at dagens unge – selv om de statistisk sett oppfører seg som streitinger – i de nærmeste årene vil rive ned og bygge opp igjen viktige deler av samfunnet vårt på måter vi ennå ikke fullt ut kan forestille oss.
Det er i det hele tatt en pussig form for “lydighet”.
(Bildet er hentet fra Startup Extreme. FOTO: Dan Taylor, Heisenberg Media.)
