Teknisk gjeld spiser budsjetter til frokost og fører i det lange løp til innovasjonsgjeld. Den forstyrrer fremdrift og legger ekstra byrde på virksomheter som trenger raske og smidige løsninger. Den tekniske gjelden fører til at virksomheter snubler i gamle systemer og tungrodde prosesser som stammer fra en tid da CD-rom var standard kanal for programvaredistribusjon. Det som en gang var en grei, lokal installasjon, blir en klump om foten.
Innomag har snakket med Amestos Arild Spandow og Siri Nilsen for å lære mer om hva teknisk gjeld er, hvordan den leder til innovasjonsgjeld og hva som kan og bør gjøres.
“Teknisk gjeld reduserer i det lange løp evnen til innovasjon. Når du sitter på gamle løsninger og mye teknisk gjeld, blir det vanskelig, om ikke umulig, å utvikle, lansere og ta i bruk nye løsninger,” sier Arild Spandow, en av eierne av familiekonsernet Amesto.
Hva er innovasjonsgjeld, og hvordan henger det sammen med teknisk gjeld?
Teknisk gjeld er restene av tidligere valg og løsninger som gjør videreutvikling og nyutvikling kostbart og tidkrevende. Dette gjelder spesielt innen digitale tjenester og i forhold til å ta i bruk ny teknologi som kunstig intelligens. Noen ganger består den av gamle linjer med kode som knapt nok lar seg forstå. Andre ganger handler det om tunge, lokale installasjoner som hindrer flytting av data eller integrasjon med nye tjenester. Når umoderne og gammel infrastruktur ikke lar seg videreutvikle i tråd med nye krav, handler det ikke lenger bare om å bytte ut tunge servere med skyløsninger eller å skrive om et par tusen linjer kode. Det dreier seg om at hele virksomheters evne og overskudd til å tenke nytt blir hemmet av gårsdagens systemer, uoversiktlige data og manglende integrasjoner.
I mange bransjer har den tekniske gjelden hopet seg opp over tiår. Resultatet er at endringer tar lengre tid enn de bør, og at kostnaden for å holde systemene i gang blir stadig høyere.
“Hvis du ser på realitetene, så sitter fryktelig mange selskaper på on-prem løsninger; gamle løsninger som de har tilpasset og mekket og styrt med,” sier Siri Nielsen, CEO for Amesto AccountHouse og Amesto TechHouse
Et klassisk eksempel er bankenes bruk av gamle kjernebank-systemer. Disse har fungert i årevis, men så fort behovet for ny funksjonalitet oppstår, krever oppgraderingene enorme investeringer. På samme måte har store bedrifter innen logistikk og offentlig sektor kjent på hvor dyrt det er å vedlikeholde programmene sine. Det kan også oppstå teknisk gjeld i nyere skyløsninger. Selv om de er mer fleksible, må de likevel holdes ved like med kontinuerlig forbedring.Teknisk gjeld ikke forsvinner av seg selv, og er en stadig voksende regning som bremser innovasjon og legger press på både budsjetter og organisasjonens handlingsrom.
Innovasjonsgjeld: Når teknisk gjeld bremser utvikling
Innovasjonsgjeld oppstår når gamle systemer og ustrukturerte data hemmer evnen til å skape nye løsninger. Jo mer komplekse og utdaterte verktøy man har, desto vanskeligere blir det å utnytte mulighetene som oppstår i markedet.
En klassisk fallgruve er når et system bygges videre på en arkitektur som egentlig er utdatert. Dermed må man bruke unødvendig tid og penger på å omgå systemfeil, samtidig som man aldri får sluppet nye produkter raskt ut i markedet. Det er krevende både tidsmessig og økonomisk å innføre noe nytt, selv når mulighetene kan se lovende ut. Ofte ender man istedenfor opp med kortsiktige løsninger der man lappe på gamle løsninger framfor å rydde opp i kjernen. På denne måten vokser innovasjonsgjelden i takt med at konkurrenter og kunder stiller høyere krav til funksjonalitet og brukeropplevelse. Og slik fortsetter spiralen: Det blir stadig vanskeligere å modernisere, og stadig dyrere å vedlikeholde systemer. I sum fører dette til at potensielt lønnsomme ideer legges på is, fordi man tror at man først må nedbetale innovasjonsgjelden.
I sum oppstår en slags paradoks: Bedrifter ser at nye løsninger kan gi konkurransefordeler, men de gamle løsningene er så krevende at de bremser fremdriften. Hver dag som går, øker avstanden til aktører som har tatt nødvendige grep for å holde systemer og data oppdatert.
Data som flaskehals
Data er nøkkelen til bedre beslutninger, men feil og ustrukturert informasjon kan ødelegge selv de mest lovende prosjektene. Mange bedrifter har data spredt i flere systemer som ikke snakker sammen. Dermed blir det vanskelig å automatisere enkle prosesser, og enda verre å gi de nye generativ AI-modellene det de trenger for å skape verdi.
“Min opplevelse er at den største tekniske gjelden vi sitter på generelt, som er en barriere for innovasjon, det er hvordan data er oppdatert og lagret, ” forteller Siri.
Når data ligger i siloer, må ansatte ofte klippe og lime informasjon fra ett system til et annet. Denne manuelle jobben er kostbar, tidkrevende og øker faren for feil. Ofte mangler bedrifter også et helhetlig dataeierskap. Derfor vet man ikke hva slags data som finnes, hvilke regler som gjelder for bruken, eller om datakvaliteten er god nok.
Personvern og sikkerhet er like viktige faktorer. Mange opplever at GDPR og andre lover er vanskelige å etterleve når de egentlig ikke har oversikt over dataene sine. I stedet for å si nei til alle nye muligheter, bør man sørge for at dataflyten er kontrollert og riktig regulert. Da utnytter man kraften i moderne verktøy, uten å gå på akkord med personvern og sikkerhet.
Når alt dette er på plass, blir data en kilde til innovasjon. Da kan man bygge analytiske modeller, ta i bruk generativ AI og automatisere rutiner som tidligere har krevd manuelt arbeid. Data er altså ingen begrensning hvis den forvaltes klokt, men håndteres den dårlig, blir den en flaskehals som stopper all fremdrift.
“Med low-code, no-code og AI-generert koding, så er det mye mindre barrierer for å lansere noe nytt, men ofte hindrer tilgangen på data disse løsningene fra å være effektive,” sier Arild.
Endringsledelse som kjernen i nyvinninger
Gamle vaner er ofte den største barrieren mot endring. Når ansatte er vant til et system, vil de gjerne holde fast ved det, selv om nye løsninger kan løfte hele organisasjonen. Mennesker trives i det kjente og trygge, og det er naturlig å være skeptisk til nye verktøy
“Jeg tror ikke folk er klare over hvor alvorlig det er. Det er skjulte kostnader. Folk sitter og gjør dobbeltarbeide og hacker rundt og gjør feil og mekker fordi de ikke lærer seg de nye systemene, eller ikke stoler på at de gjør jobben godt nok,.” forteller Siri.
Det holder ikke å si at “teknologien er ny og spennende” når innovasjon skal gjøres og nye systemer tas i bruk. Man bør peke på konkrete besparelser, bedre flyt eller høyere kvalitet i sluttproduktet. Jo klarere dette budskapet er, desto større sjanse er det for at de ansatte tar eierskap til prosessen.
Mentalitet er med andre ord et viktig verktøy for å nedbetale teknisk gjeld og unngå innovasjonsgjeld. Organisasjoner som legger ned tid og ressurser i endringsledelse, vil raskere kunne omfavne ny teknologi og utnytte de mulighetene som dukker opp.
Veien videre: Fra gjeld til gevinst
Skybaserte løsninger er ofte et nyttig utgangspunkt for å redusere teknisk gjeld. De har automatisk oppdatering, høy skalerbarhet og lettere integrasjon med andre systemer. Det betyr at man slipper tunge, lokale oppgraderinger og får dataen sin tilgjengelig på tvers av ulike funksjoner. Når systemer snakker sammen, kan man slippe til både interne og eksterne innovatører som utvikler nye tjenester basert på bedriftens data. Mange leverandører har lagt opp til restriksjoner og avgifter for utveksling av data. En mer åpen strategi gir bedre muligheter for å utnytte AI, maskinlæring og andre verktøy som krever store mengder informasjon.
“Dersom man erstatter gamle systemer ett for ett, bør man samtidig rydde opp i data og gjøre dem klare for fremtidig bruk. Det kan innebære å slette dupliserte poster, oppdatere feilregistre og sikre at alle data er riktig merket. Dette er en investering som ikke alltid gir direkte utslag på bunnlinjen umiddelbart, men det sparer organisasjonen for store kostnader på sikt,” forteller Siri ivrig.
Den kanskje viktigste lærdommen er at teknisk gjeld ikke må ignoreres. Gamle løsninger blir ikke “fine” med tiden. Ved å bruke verktøy som skyteknologi, en klar strategi for dataintegrasjon og målrettet opplæring av ansatte, kan bedrifter forvandle teknisk gjeld til et fundament for ny vekst. Da betaler man regningen i dag, men unngår å samle mer gjeld som hindrer morgendagens muligheter.
