Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
I flere tiår har oljeinntektene finansiert velferdsstaten og gitt Norge en sterk økonomi, men fremtiden krever en annen modell. Mens andre land styrker posisjonen sin i den grønne økonomien, risikerer vi å bli stående igjen på perrongen. Kan vi tillate oss å klamre oss til gårsdagens næringsstruktur når arbeidsplasser, økonomisk vekst og bærekraft står på spill?
Dagens Næringsliv illustrerte nylig alvoret i artikkelen «Norske selskaper sakker etter: Spotify mer verdt enn Equinor» (30. oktober). Denne sammenligningen burde få alarmklokkene til å ringe. Til tross for at vi har noen av verdens mest innovative ingeniører og teknologer, satser Norge fortsatt på sektorer som bidrar til klimakrisen. Jeg vil hevde at ulike regjeringer, inkludert den nåværende, har vist større grad av beslutningsvegring enn klarsyn og forståelse. La meg utdype.
Gjennom flere tiår har olje- og gassinntektene gitt staten stabile skatteinntekter og finansiert velferdsstaten. Men i en verden som akselererer mot grønnere løsninger, står Norge i fare for å miste sin konkurransekraft hvis vi ikke utvikler nye næringer.
Regjeringen står overfor et dilemma: å støtte fremveksten av nye næringer kan svekke sikre skatteinntektene fra dagens fossile industrier. En gradvis overgang til grønne næringer kan, i en periode, bety både økt risiko og reduserte inntekter fra fossilindustrien, noe som utfordrer stabiliteten i skattegrunnlaget. I 2022 utbetalte Equinor et utbytte på 175 milliarder kroner, hvorav statens andel på 67 % tilsvarte omtrent 117 milliarder kroner. Totalt mottok Staten 160 milliarder i utbytte i 2022 fra statseide selskaper, ifølge Finansavisen.
Dette representerer en betydelig økning fra tidligere år, noe som understreker statens avhengighet av inntekter fra fossilindustrien. En overføring av ressurser fra tradisjonelle sektorer til nye næringer kan derfor føre til redusert overskudd i etablerte bransjer og tap av betydelige utbytteinntekter fra statseide selskaper som Equinor. Hvis vi fortsetter å nøle, kan vi miste muligheten til å skape inntektsstrømmer fra de nye sektorene før fossile inntekter forsvinner.
For å realisere bærekraftig økonomisk vekst og samtidig sikre høy sysselsetting, må regjeringen handle nå.
Digital teknologi spiller også en nøkkelrolle i fremtidens økonomi. Ved å utnytte kunstig intelligens, dataanalyse og automatisering, kan både offentlig og privat sektor oppnå økt effektivitet og redusere kostnader. Globalt vokser teknologisektoren raskt, og i Sverige
er sektorer som digital teknologi en vesentlig del av økonomien. Spotify har en markedsverdi på rundt 24 milliarder dollar, mens Equinor, Norges stolthet, verdsettes til omtrent det dobbelte, men med et langt mindre bærekraftig fotavtrykk. Dette eksempelet viser at vi sakker akterut.
Regjeringen må også sikre at eksisterende industrier transformerer seg for å møte fremtidens behov. Insentiver som oppmuntrer fossilbaserte selskaper til å investere i grønne løsninger kan bidra til å redusere motstanden i næringslivet. Ved å legge til rette for en gradvis overgang, der nye selskaper bidrar til skattegrunnlaget før fossilinntektene reduseres, kan vi sikre økonomisk stabilitet i omstillingen.
Norges økonomiske suksess har vært bygget på ikke-fornybare ressurser, men fremtiden krever en modell basert på fornybare og digitale løsninger. Vi må bevege oss bort fra en fossilbasert økonomi og bygge en struktur som ikke bare opprettholder, men styrker sysselsettingen, velferdsstaten og miljøet. Med strategiske investeringer i fremvoksende sektorer kan Norge innfri målet om bærekraftig økonomisk vekst og posisjonere seg som et ledende land innen grønn teknologi.
Regjeringen må innse at beslutningsvegring kan være like kostbar som dårlige beslutninger – kanskje enda mer. Vi har kompetansen, naturressursene og kapitalen til å bygge en ny økonomi. Mens vi har evnen, er spørsmålet om vi har viljen.
