Jeg nærmer meg de 60, og punchet hullkort da jeg studerte. Metervis med hullkort (for de av dere som vet hva det er ) skulle til for å gjennomføre regnestykker vi idag kan gjøre på IPhonen. Som Vit Ass på NHH brukte jeg en hel sommer på regresjonsanalyser som idag gjøres med enkle tastetrykk. Fra min første jobb, som konsulent i McKinsey, husker jeg da kontoret ble revolusjonert med telefax. Vi fikk også to personlige computere, som de yngste av oss fikk lov å bruke. Vi som kunne programmere.
Jeg har hengt med i utviklingen og verdsatt effekten og betydningen av rasjonell kommunikasjon, enkel tilgang på informasjon, IT revolusjonens grenseløshet og ikke minst verdien av transparens fordi informasjon tilgjengeliggjøres umiddelbart og for alle. Og jeg har sett hvordan kunnskapsmonopolet har falt, og skapt muligheter i en skala som til nå har vært utenkelig. Og – jeg har blitt overbevist av rådgivere om at jeg må bruke Facebook og twitter for å nå frem og «henge med». Jeg har imidlertid frem til i dag brukt disse litt pliktmessig og uengasjert. Jeg mistenker at vi er mange som har det på samme måte.
Men denne uken ble jeg frelst.
Torsdag kveld leser jeg om Marte, 24 år, arrestert og dømt til 16 måneders fengsel i Dubai, for å ha anmeldte en voldtekt. Historien treffer meg rett i hjertet. Jeg er selv mor til 4 i samme aldersgruppe. Det kunne vært mine døtre. Det kunne vært alles døtre. Jeg skrev et innlegg på Facebook, hvor jeg sa at «idag er vi alle Martes Mødre», samtidig laget jeg gruppen «Martes Mødre», og inviterte venner inn på gruppen. Jeg kjenner jo til hvordan barna bruker facebook til å lage eventer, men hadde aldri selv gjort det. Derfor ble jeg frustrert over bare å kunne invitere de første 50 gruppevis, deretter måtte jeg hente ut en etter en. Hvordan skulle jeg kunne gjøre dette viralt.
Neste morgen ringer jeg Jonas, min medarbeider og grunder av MyGoodAct. Kan du hjelpe meg å få dette viralt: Vi må ha en underskriftskampanje for å oppmuntre Barth Eide til å stå på, vi må lage en Avaaz.org kampanje, og vi må få verden til å si fra. Noen timer senere er alt på plass. På Avaaz siden legger Jonas ut en lang liste over mailadresser i Dubai. Disse skal pepres med mailer fra hele verden. Vi finner oss ikke i dette. Sjeiker, turistkontor, banker – alle som frykter for Dubais gode navn og rykte skal få klar beskjed om hva verden mener om slike menneskerettighetsbrudd. (For de som ikke kjenner Avaaz.org, anbefaler jeg å sjekke det. Avaaz.org er en lnettprotal for virtuell aktivisme. )
Signaturene tikker inn. For hver gang jeg åpner facebook eller går inn på Avaaz, er nye tusener med. Søndag har vi over 50 000 signaturer på Avaaz. Kjendiser, hvermansen, aktivister, politikere – alle engasjerer seg. Twitter koker over av engasjement. Boikott aksjoner settes i gang. Vi leser at Marte blir innkalt til møte.
Mandag morgen – vi har passert 70.000 signaturer. Det tikker inn en sms fra Jonas:
Marte er fri :).
Stille diplomati hadde pågått siden i våres. Fra historien be kjent i media, gikk det fire dager før Marte var benådet. Verden sa fra. Det ga diplomatene krutt, og de fikk makt bak sine diplomatiske fremstøt.
På våre nettsider beskriver vi hva vi satte igang.
Dette er i sannhet en ny tid. Verden har skapt verktøy som gjør det mulig å forme vår egen tid på en helt ny måte. La oss bruke dem. Verdensamfunnet har enorme utfordringer; I vår egen bakgård går millioner av ungdom uten håp om en verdig fremtid.
Fremmedfrykt og frustrasjon vokser frem. I enkelte land har nynazistene en oppslutning på tosifrede prosentsatser. Dette har vi sett før, la oss denne gangen gjøre en bedre jobb for å sikre «peace in our time.» Dagens frie flyt av informasjon på tvers av land og kontinenter sammen med utviklingen av sosiale medier, gjør det mulig å raskt nå ut til hele verden og mobilisere store krefter. Men for å lykkes, må vi samarbeide. Politkere, forretningsledere, innovatører, frivillige – alle spiller en viktig rolle. Alles bidrag er nødvendig for å oppnå endringene vi ønsker. Alle kan i dag gjøre en forskjell.
