Forskningsrådet skal dele ut 900 millioner kroner til nye innovasjonsprosjekter. Nå starter de jakten etter bedriftene med de beste idéene.
– Norge er i omstilling. Heldigvis er bedriftene flinke til å tenke nytt. Nå lyser Forskningsrådet ut penger til innovasjonsprosjekter. Jeg vil oppfordre alle bedrifter med gode ideer til å søke, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Pengene blir lyst ut gjennom åtte programmer innenfor feltene: Petroleum, energi, klima og miljø, landbruk, fiskeri og havbruk, maritim, Nano- og mikroteknologi, samt øvrige bransjer og forskningsområder.
– Forskning og utvikling kan være en nøkkel til å skape ny vekst. Disse midlene er ment for bedrifter innen alle sektorer og bransjer, og vi håper å få inn mange gode søknader, sier adm. direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd.
Store forskjeller i resultater
I april i år gjennomførte SSB en evaluering av de næringsrettede virkemidlene. Ifølge estimatene i analysen, er den gjennomsnittlige effekten per million kroner i prosjektstøtte for etablerte foretak fra enten Forskningsrådet eller Skattefunn i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping målt etter tre år.
Videre kommer det frem i analysen at nettoavkastningen fra offentlig finansiert forskningskapital er på 7 prosent, mens avkastning fra prosjekter uten offentlig støtte er om lag tre prosentpoeng høyere.
– Det er naturlig at avkastningen på offentlige forskningsmidler er noe lavere enn på private midler. Dette tyder på at det offentlige gjør som vi skal, nemlig støtte prosjekter med større risiko og prosjekter som bedriftene kanskje ikke ville gjennomført uten offentlig støtte. Samtidig viser tallene at forskning har positiv bedriftsøkonomisk effekt, og dette kommer på toppen av mindre målbare effekter som økt kunnskap i bedriftene og samfunnsnytten av forskningen, sier Arvid Hallén.
Det er også tydelige forskjeller i effektene hvis man skiller mellom etablerte foretak og gründerforetak. Som gründerforetak regnes foretak som er tre år eller yngre, mens foretak regnes som etablerte hvis de er minst fire år gamle. Hva gjelder gründerbedrifter, gir verken støtte fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet vesentlig økt verdiskaping. Skattefunn-støtte har derimot signifikante effekter også på verdiskapingen i gründerforetak, men effekten per million i støtte er estimert til å være betydelig mindre enn for etablerte foretak, i følge analysen.
Målet: å mobilisere nye bedrifter
Blant aktive innovasjonsprosjekter som allerede har fått støtte av Forskningsrådet, finner du blant annet Moods of Norway som jobber med utviklingen av å integrere refleks i moteklær, Hexagon Ragasco AS, som lager gassbeholdere av komposittmateriale og DNV GL, som jobber med å utvikle en digital 3D-modell innenfor skipsbyggingindustrien.
− For å kunne mobilisere nye bedrifter har Forskningsrådet jobbet aktivt med å forenkle søknadsprosessen de siste årene. Nå er det mulig å sende inn en prosjektskisse og få uforpliktende rådgivning før søknaden sendes inn. Vi gir også råd om hvilket program bedriften bør søke, og konkrete innspill til bedring av søknaden. Særlig bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere eller vil gå i nye retninger, vil ha stor nytte av dette, sier Hallén.
OBS: Fristen for å søke om penger er 12. oktober.
