Å formidle kunnskap er en kjerneoppgave for alle som driver med forskning. Derfor er det paradoksalt at det ofte er vanskelig å få innsyn i forskningsresultater, fordi de kan være låst bak betalingsmur i kostbare tidsskrifter som kun noen få har råd til å lese.
I et innlegg skriver Mari Sundli Tveit, Direktør for Norges forskningsråd om dette og sier at Forskningsrådet jobber aktivt med dette i samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt.
Hun skriver videre;
Stor prestisje for forskerne
I mange forskningsmiljøer har publisering av resultater vært ensbetydende med å sende inn sin veldokumenterte forskning til tidsskriftredaksjoner, som igjen har sørget for kvalitetssikring av resultatene før de har trykket artiklene som forskerne har skrevet.
Publisering i tidsskriftene er et nåløye som gjerne assosieres med stor prestisje for forskerne. Men det kan være dyrt å abonnere på tidsskriftene, og vanskelig både for allmennheten og for mange forskningsinstitusjoner å få tilgang på førstehånds kunnskap som er viktig blant annet for å løse samfunnsutfordringer.
Det gjelder selvfølgelig særlig for forskningsmiljøer i land der økonomien er svak, men også i Norge har institusjonene vært nødt til å prioritere hvilke tidsskrifter de skulle abonnere på.
Skulle legge press på forlagene
I 2017 fastsatte regjeringen et mål om at all offentlig finansiert forskning skulle være åpent tilgjengelig fra utgangen av 2024. Norge skulle være et foregangsland i disse spørsmålene.
Forskningsrådet var derfor tidlig ute i 2018 med å slutte seg til en internasjonal koalisjon av forskningsfinansører, den såkalte cOAlition S. Den har fastsatt krav til at søkere skal publisere resultatene av forskningen slik at de blir åpent tilgjengelige med en gang de publiseres. Det var et radikalt grep som bidro til å legge press på forlagene om at forskningen skulle gjøres åpen for alle.
Åpen tilgang et krav
Siden 2021 har det vært et krav fra Forskningsrådet at det skal være full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter vi finansierer. Det vil si at artiklene skal gjøres tilgjengelig uten forsinkelse og med en åpen lisens som tillater gjenbruk av publikasjonen.
Også i det store europeiske forskningssamarbeidet – Horisont Europa – har man tilsvarende regler.
I dag ligger Norge helt i front internasjonalt, ved at rundt 80 prosent av norske forskningsresultater er åpent tilgjengelige. Fremgangen, som Norge har oppnådd, skjer i et internasjonalt publiseringslandskap hvor det fremdeles er flere problemer å jobbe videre med.
Et lite antall mektige forlag fortsetter å lukke inne mye av forskningen som publiseres bak betalingsmurer. I tillegg krever de høye betalingsavgifter fra forskere som ønsker å publisere forskningen sin åpent.
Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sikt, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet jobber nå sammen om en strategi på vegne av norske forskningsinstitusjoner for å nå målet om at alle forskningsresultater skal bli tilgjengelige.
I tillegg arbeider vi aktivt internasjonalt for et bedre og mer rettferdig publiseringssystem.
Liten revolusjon som kan gi gevinster
Denne lille revolusjonen som pågår innen vitenskapelig publisering vil gi flere gevinster. Den gjør forskningen bedre, blant annet fordi resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte, og fordi datasett kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.
Åpen tilgang til forskningsresultater bidrar dessuten til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid og vil legge til rette for mer tverrfaglig forskning.
Økt åpenhet fremmer også samfunnets bruk av forskningsresultater. Én av flaskehalsene i kunnskapssektoren har vært å stimulere til at beslutningstakere i politikk, forvaltning og næringsliv raskest mulig skal ta ny forskning i bruk. Åpen tilgang vil gjøre dette enklere, og stimulere til en felles kunnskapsbygging som kan fremme løsninger på store samfunnsutfordringer.
Offentlig finansiert forskning er et fellesgode, og det ligger derfor også et viktig demokratisk perspektiv til grunn for arbeidet med økt åpenhet.
Ikke minst er åpen publisering et våpen mot desinformasjon. Mylderet av mer eller mindre korrekt informasjon, til dels rene usannheter, som er tilgjengelig på nettet, har gjort det helt nødvendig å sørge for bedre og åpnere tilgang til kvalitetssikrede forskningsresultater.
Klimaskeptikere og kvakksalvere
Det finnes nemlig nok av aktører som mer enn gjerne deler sin «kunnskap» – det være seg klimaskeptikere, kvakksalvere eller konspirasjonsteoretikere. Dette fenomenet har vokst voldsomt i omfang i takt med folks bruk av internett og sosiale medier.
Denne strømmen av desinformasjon må møtes med gode og kvalitetssikrede forskningsresultater som er åpent tilgjengelige for allmennheten. Kunnskapssektoren står overfor betydelige utfordringer i dette terrenget, men en åpenbar erkjennelse er at vi ikke skal hemme publisering av god forskning eller gjemme bort ny kunnskap i utilgjengelige og kostbare tidsskrifter.
