Selv med usikkerheten i utfallet av det amerikanske presidentvalget, la kinesiske myndigheter tidligere denne uken frem sin femårsplan for energiforsyning.
I følge en pressemelding fra Los Energy, blir det kort sagt mer av det gode og mindre av det dårlige i Kina, som i dag er det landet med størst utslipp av CO2. De forventer vanvittige 1 000 TWh økning i strømforbruket i perioden, opp til 7 000 TWh (i Norden bruker vi underkant 400 TWh/år). I dag er 65 % av kraftproduksjonen basert på kullkraft. Denne er besluttet og reduseres til 55 %.
Som erstatning skal de doble vindkraftproduksjonen til 210 GW. Økningen tilsvarer 2,5 ganger det som er av vindkraft i Tyskland. Solkraftproduksjonen skal firedobles. I sum så vil det sette en stopper for økningen i kullkonsumet i Kina, og kan på sikt gi bedre miljø og lavere kraftpriser globalt.
Trump og klima
I følge Scientific American derimot, ser det ikke like grønt ut for verdens nest største utslipper av CO2, USA. I artikkelen hevder nemlig to kilder involvert i Trumps valgkampanje at han kommer til å velge Myron Ebell, en av verdens mest kjente klimaskeptikere, til å lede det amerikanske klimabyrået (EPA), som ble opprettet i 1970 av daværende president Richard Nixon med formål å beskytte miljøet.
Amerika var blant de 177 landene som signerte den historiske klimaavtalen i Paris i desember 2015, for å forhindre klimaendringene, men ettersom Trump ikke vil erkjenne de vitenskapelige bevisene rundt klimaendringene, gjenstår det å se hva den nye presidenten kommer til å gjøre.
EU må øke tiltakene
I følge det europeiske miljøbyrået (EEA), er EU, som ligger på tredjeplass når det kommer til utslipp av klimagasser, på god vei mot å oppfylle målet om å redusere Co2 utslippene med 20 % innen 2020. Målinger for 2015 viser at utslippene er 22 % mindre sammenliknet med det de var i 1990, men de viser også at målingene var noe høyere i 2015 enn de var i 2014.
Skal derfor EU nå målet om 40 % reduksjon innen 2030, må det ytterlige tiltak til, da dagens prognosene viser en reduksjon på 26-29 % innen 2030. Prognosene har derimot ikke inkludert de nye forslagene som binder medlemsstatene til nye, årlige utslippsmål, som vil kunne føre til ytterligere reduksjon av klimagassutslipp.