Nok en viktig kronikk av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
I teknologiens verden har selv gigantene sine svake øyeblikk. Googles reise i AI-landskapet er en fascinerende observasjon av hvordan selv de mektigste kan snuble i møte med fremtiden. Hva kan ledere lære av Googles?
Handlekraft viser seg gang på gang å være viktigere enn størrelse i møte med teknologisk endring. Det er ikke de største som overlever, men de mest tilpasningsdyktige. Googles erfaring viser at selv med enorme ressurser kan nøling være fatalt. Når innovasjonsbølger slår inn, må ledere surfe på dem – ikke analysere dem i hjel. Det handler om å skape en kultur der raske beslutninger ikke bare er tillatt, men forventet. Den som bruker tid på endeløse komitémøter, risikerer å registrere at noe stort skjedde som de ikke var en del av.
En fragmentert organisasjonsstruktur ble Googles akilleshæl i AI-kappløpet. Når ulike avdelinger opererer som separate øyer, drukner innovasjonen i byråkrati og revirkamp. Suksessoppskriften ligger i å bryte ned de usynlige veggene mellom avdelingene. Ved å skape møteplasser der teknologi og kreativitet kan kollidere, oppstår ofte den magien som driver innovasjon fremover. Det handler om å bygge broer, ikke murer. De gode ideene dyrkes frem i dialog mellom mennesker – over tid.
I dagens marked representerer stillstand en snikende form for tilbakegang. Googles utfordringer understreker behovet for kontinuerlig læring – ikke bare som velformulerte ord i strategidokumenter, men som en integrert del av organisasjonens DNA. Når nysgjerrighet organiseres og eksperimentering belønnes, blir feiltrinn verdifulle læringspunkter snarere enn karrieretruende tabber. Dette skaper en kultur der innovasjon kan blomstre. Desto mer man gir rom for feiling, desto mer vil man kunne oppleve snuble-flaks – Eureka!
Balansekunsten mellom å beskytte dagens inntektsstrømmer og samtidig omfavne fremtiden representerer kanskje den største utfordringen. Googles erfaring lærer oss at det ikke handler om enten-eller, men både-og. Smart innovasjon innebærer å videreutvikle kjerneprodukter samtidig som man utforsker nye horisonter. Det er som å mestre både vals og breakdance – utfordrende, men helt nødvendig i dagens marked. Fra Norsk innovasjonsindeks vet vi at effektiv drift og kontinuerlig utvikling gjør selskaper attraktive blant kundene.
Vil giganter som Google bli tvunget av dansegulvet? Ikke nødvendigvis. Men deres erfaring viser at det ikke er størrelsen som teller, men evnen til å følge rytmen når musikken endrer seg. For ledere i alle bransjer er budskapet krystallklart: Grip fremtiden før den griper deg.
Disse lærepunktene handler om langt mer enn AI og teknologi – de berører selve kjernen av innovasjon og endring i vår tid. Det er en påminnelse om at selv de største må være beredt til å endre seg når fremtiden banker på døren. Ironisk nok kan størrelse og historie, som tradisjonelt har vært konkurransefortrinn, bli ankeret som trekker organisasjonen ned i irrelevans. Det er nok å vise til Tysk bilindustri i møte med Tesla og BYD.
Spørsmålet enhver leder bør stille seg er derfor ikke om endring kommer, men hvordan organisasjonen kan posisjonere seg for å utnytte den neste innovasjonsbølgen – før den eventuelt gjør den tidligere gode forretningsmodellen irrelevant.