– Innovasjon Norges kontorer burde bli suppekjøkken! Gründere i oppstartsfasen trenger mat og wi-fi, ikke lån som setter dem i økonomiske problemer, sier Pål Kristian Levang.
Synaptic Technologies-gründeren fikk etablererstipend i 2009, men til sammen har Levang fått hele ti avslag på diverse søknader om penger fra Innovasjon Norge!
Av Camilla Hellum
Historien til Synaptic-gründer Pål Kristian Levang kan fremstå som en slags solskinnshistorie. Sannheten er at eventyret kunne vært avsluttet for lengst. I Perioden 2009-2012 levde han fra hånd til munn og var helt avhengig av venner og familie for å overleve. Levang mener gründere i oppstartsfasen trenger mat og wi-fi, ikke lån som setter dem i økonomiske problemer.
– Da jeg i 2009 forklarte at vi skulle introdusere et nytt internett for maskiner, var det ingen som trodde meg, sier gründeren av Synaptic Technologies AS.
Levangs ambisjon er å lansere et nytt internett kalt Real Time Web (RTW), i løpet av neste år. Planen er deretter å reise på ”roadshow” i hele verden for å promotere. Prototypen er ferdig og skal testes ut i sommer.
Sikringene forsvant
Levang hadde ikke vært avhengig av bekjente dersom sikringene, som han kaller det, hadde fungert. – Før jeg ble gründer jobbet jeg som frilanser, og hadde gode inntekter og god kreditt i banken. Den dagen banken fikk nyss om at jeg var gründer fjernet de all kreditt. Når kreditten forsvant, forsvant en av sikringene mine.
Levangs andre sikring, NAV, var heller ikke til å regne med.
– Du får ikke dagpenger når du er gründer. Grunnen er at du IKKE kan si ja til andre jobber, fordi du driver jo ditt eget firma!
Fire år uten inntekt
For å lykkes som gründer er man i stor grad avhengig av store pengesummer fra investorer eller offentlige ordninger. Levang har brukt mye tid og krefter på å sende inn søknader, og fått avslag så mange ganger at han knapt gidder å søke mer.
Da Synaptic Technologies startet opp i 2009 fikk Levang etablererstipend fra Innovasjon Norge. Et stipend som virker litt mot sitt formål, mener gründeren.
– Når det kommer til Innovasjon Norge får du pengene utbetalt på etterskudd. Når gründeren må legge ut på forskudd, og det ikke finnes noe investormiljø, og du ikke kan gå i banken, sliter mange oppstartselskapet med å komme i mål med den første leveransen. I den perioden der så har ikke gründeren noe å leve av.
Hva slags liv er det?
– Det livet har jeg levd i fire år, uten noen inntekt og uten noen støtte. Vi ser opp til gatetiggere og folk som sitter i fengsel, fordi de får mat hver dag. Her må vi løpe rundt til venner og familie for å overleve, det vi har går til mat. Hele 90 prosent av tiden brukes til å lete etter en måte å overleve på, resten av tiden går med til å fylle ut offentlige skjemaer. Da blir det ingen tid til utvikling.
Levang mener at grunnen til at han har overlevd så lenge uten inntekt og stipend/lån er et stort nettverk. Aksjonærlisten til Synaptic Technologies teller over 30 personer som har bidratt med finansiering eller arbeidskapital. – Det er småpenger, og i og med at det ikke har vært noen profesjonelle investorer, blir du løpende rundt etter penger.
– Hadde vi hatt en stor investor eller et mer medgjørlig Innovasjon Norge, hadde vi vært lansert for lenge siden. I stedet har vi jobbet og bygd sandkorn for sandkorn.
– Burde bli suppekjøkken
Det er flere faktorer ved Innovasjon Norge som er problematisk, ifølge Levang.
– Det er tydelig at Innovasjon Norge er redd for å ta risiko – og det er synd. IFU/OFU-ordningen, som de mener er veldig bra, er ikke innovativ i det hele tatt, fordi den krever en sluttkunde som skal være med i prosjektet. Det er ikke innovativt. Hadde det vært innovasjon hadde ikke kunden visst om produktet, mener han.
I tillegg synes Levang at Innovasjon Norges låneordninger kunne ha vært lagt opp annerledes. Selv søkte Levang penger fra Innovasjon hele ti ganger i oppstartsfasen – uten å lykkes.
– Spør du meg, burde de bare fjerne hele etableringsordningen, for det eneste gründere trenger i begynnelsen er mat og wi-fi. Innovasjon Norges kontorer burde bli suppekjøkken! De gir lån og stiller masse krav, det er bare tull. De burde heller hjelpe folk og holde kurs, foreslår Levang.
Dårlige tider til tross, Levang er nå endelig klar for å lansere produktet sitt.
– Når vi skal kommunisere vår nye løsning står vi ikke med lua i hånda, vi ønsker å fremstå som vi har introdusert et nytt internett for maskiner. Vi er veldig ambisiøse.
Er det noe du ville ha gjort annerledes om du skulle ha startet nå?
Skulle jeg gjort ting på nytt hadde jeg aldri etablert et AS, og jeg hadde fått ferdig prototypen og ikke ansatt noen, sier Pål Kristian Levang.
Les også gründertipsene til Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør i Innovasjon Norge her:
– Kast forretningsplanen i bøtta!
Fakta Synaptic Technologies AS
Etablert av Pål Kristian Levang i 2009, har i dag 15 ansatte.
Lanserer Real Time Web (RTW) i løpet av neste år. Med RTW kan man kommunisere toveis med fysiske objekter og maskiner som kan komme på nett.
Det er laget en RTW prototype som er klar til testing på Steinkjer i sommer. Går alt etter planen lanseres RTW i 2015-2016, med en påfølgende markedsføringskampanje på verdensbasis.
Veldig bra, men jeg synes konklusjonen om å ikke starte AS er helt feil.
Man må starte AS fordi alle pengene man bruker i løpet av den tiden man ikke tjener penger må utgiftsføres. Da skaper man ihvertfall den “verdien” at man har et skattemessig underskudd.
Jeg mener vi burde ha råd til en noe mer spenstig hjelp til gründere her i landet. Vi kunne gjort som i Singapore. Der får gründere aksept for sin plan i et femårsperspektiv. Det vil si at man kan utvikle, teste, forsøke, altså gründe i 5 år uten å kaste bort en time på fornying av søknader – med risiko for full stans i prosjektet.
Selvfølgelig går det på dunken med en del av disse prosjektene, men utrolig mange kommer veldig langt og er klar til å tjene penger etter disse fem årene. Noen er jo klar før tiden er ute også, men det er jo bare et pluss for ordningen.
Det kan synes dyrt sier myndigheten i Singapore, men gevinsten er faktisk enorm for både for staten og for bedriftene.
I tillegg har Singapore veldig gode skatterabatter for nystartede virksomheter. Det vises til reduksjon i skatt på opptil S$ 100 000 (ca 467 000 NOK). Altså tilsammen god drahjelp for gründere og entreprenører.
“IFU/OFU-ordningen, som de mener er veldig bra, er ikke innovativ i det hele tatt, fordi den krever en sluttkunde som skal være med i prosjektet. Det er ikke innovativt. Hadde det vært innovasjon hadde ikke kunden visst om produktet, mener han.”
Det kan være sant at kunden ikke vet om produktet eller kan si rett ut at de trenger det. Det å jobbe med kundeutvikling før man jobber med produktutvikling er blitt en etablert god praksis (ref Steve Blank, Eric Ries, Alexander Osterwalder m.fl). Jeg synes din uttalelse om IFU/OFU er merkelig. Klarer du ikke å forstå kundens problemer, behov og oppgaver, og synliggjøre at ditt produkt/tjeneste er unikt bedre enn dagens løsning, så har du en utfordring.
Jeg er enig at det er en del ting med Innovasjon Norge som ikke er 100 % når det gjelder finansieringsordningene.
Det du ikke nevner er den kompetanse du får tilgang til via Innovasjon Norge. Dette kan være fra deres utlandskontorer, deres kompetanseprogrammer (TINC, FRAM, GET m.fl), direkte rådgivning fra deres rådgivere og det nettverket de har.
Lykke til med prosjektet!
En meget god beskrivelse av en Grüders hverdag og Innovasjonens kår her i Norge. Det er absolutt en tankevekker at gründere som ønsker å skape verdien for hele Norge må se opp til uteliggere, folk i fengsler og andre NAV`ere som i det minste får dagpenger. Hadde man kuttet ut hele Innovasjon Norge og heller gitt dagpenger til alle som ønsker å jobbe fram innovasjoner hadde det vært langt bedre benyttede penger! Spesielt om produktet har internasjonalt potensiale.
Det Norge nå trenger er mange maker/hackerspace som gründere kan oppsøke for å få hurtig hjelp til å få fram en prototype eller få visualisert ideen sin slik at de kan gå videre til en folkefinansieringside på nett eller få med investorer. I bunn og grunn burde alle kunnskap/teknologiparker og IN omskolere seg til å gi konkret hjelp til de som måtte ha en god ide, og en god start er blant annet en prototype/visualisering for å sjekke markedet så fort som mulig. Dvs framtidens IN burde bestå av ingeniører, programmerere, industridesignere, illustratører, markedsførere…og kanskje noen prosjektledere som er topptrente i innovative prosesser. Dette er selvsagt satt litt på spissen, men jeg mener vi helt klart trenger flere “just do it” folk enn folk som skal guide deg gjennom en offentlig jungel og som kanskje ikke har den samme følelsen på markedet som gründerene har. Om man bare hadde en lite skjema/hjemmelekse som alle grüdere måtte igjennom før de fikk støtte så hadde det vært nok. Dette ville bestått av analyse av markedet etc.Hadde man gjort denne lille hjemmeleksen burde alle fått støtte til en prototype/visualisering uansett dum/god ide de måtte. Vi MÅ få inn mer “prøv å feil i høyt tempo” kulturen skal vi hevde oss som en innovativ nasjon!
Hører ofte at “manglende gjennomføringsevne” begrunner mange av IN sine avslag.
Skal man trekke frem ett konkurransefortrinn som Pål og flere andre grundere viser er det “stayerevne” og “gjennomføringskraft”. De tror, tar risiko og gjennomfører til tross for manglende kapital.
Stå på Pål, vi tror på deg 🙂
Helt enig! Min erfaring med SND/N er at man ofte går år etter år med dårlig- eller feilinformasjon, motarbeiding av egne ideer i et tungrodd, lite effektivt system. Jeg ga opp, delte prosjektet i to og tok eget lån. Dermed er det umulig å fortsette å søke i og med IN støtter en mindre og mindre del av nye planer. Og før det er ens eget tak nådd mht muligheter til å låne mer.