Fem kjennetegn på gründerne som lykkes

Kun 4 prosent av norske gründere klarer å skape sterk vekst. Disse fem tingene  har de – som regel – til felles.

Norge består i dag av èn million ideer. Det viser en spørreundersøkelse utført for DNB og Menon Business Economics.

Av disse har kun halvparten satt i gang: 260.000 lever av næringsvirksomhet i dag, mens 200.000 har litt inntekt fra næringsvirksomhet.

Den siste halve millionen er mennesker med ideer som ikke realiserer dem.

Nå vil norges største bank, DNB, være med å hjelpe ideene frem.

– Hvis vi virkelig skal lykkes med økonomisk vekst, må flere starte med ambisjoner om å skape vekst og arbeidsplasser for flere enn seg selv, sier Kjerstin Braathen, leder for bedriftsmarkedet i DNB.

– Vi må hjelpe til å løfte frem de som har store ambisjoner og vyer. Vi snakker mye om at vi må heie på våre kunder – det gjelder både gründere og andre, sier Braathen.

“Stabile liv”

For å komme videre har DNB bedt Menon Business Economics se nærmere på hvordan det gikk med bedriftene som startet for ti år siden. I stedet for å lete etter fallgruvene, ønsket DNB å få dokumentert fellestrekkene ved de som lykkes.

– Vi trodde vi skulle få en oppskrift, værsågod. Sånn er det ikke, fastslår Kjerstin Braathen, konserdirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

Leo Grünfeld i Menon forteller at 250.000 starter opp virksomhet i Norge hvert år. Av disse utgjør halvparten enkeltmannsforetak uten ambisjoner om vekst, mens 35 prosent startes av juriske foretak.

Altså er det kun 18 prosent – tilsvarende i underkant av 50.000 bedrifter – som starter aksjeselskap hvert år. Det er disse bedriftene Menon anser at har vekstambisjoner.

“Gründerne som etablerer et AS er preget av at de lever relativt etablerte liv, både økonomisk og sosialt. Forut for oppstarten var de fleste gift, hadde barn, var sysselsatt og hadde relativt høy inntekt sammenlignet med resten av befolkningen,” fastslås det i rapporten.

Seks fellestrekk

DNBs Kjersti Braathen og Menons Leo Grünfeld listet hver opp noenfellestrekk for de som lykkes. Til sammen gir det følgende liste:

• Nær markedet: Resultatene viser at de som bor i nærheten av de store byene lykkes bedre. De er nær markedene og nær andre i sammenlignbare stiuasjoner, påpeker Braathen.
• Seriegründere: De som starter flere ganger er overrepresentert i de som lykkes med å oppnå vekst.
• Bakgrunn fra stor bedrift: De som har erfaring fra store bedrifter har større sjanse for å lykkes.
• Litt høyere inntekt/formue: De som har høyere inntekt og formue enn snittet, lykkes bedre. Men effekten snur igjen, hvis formuen blir for stor.
• Litt gjeld: De som har litt gjeld, enten det er på bedriften eller eget hus, lykkes bedre.

Grünfeld påpeker at de som lykkes en periode, også er de som lykkes i neste periode.

– Det er ikke lurt å lunte avgårde de første årene. De som gjør det, oppnår sjelden stor vekst i neste periode, sier Grünfeld.

– Hjulpet 2.500 siste året

Et ledd i DNBs gründersatsingen er også opprettelsen av en egen gründertelefon for å hjelpe frem nysatsinger over hele landet. Banken har også gitt ut en gratis-bok, som er “solgt” i flere eksemplarer enn 50 shades of grey, poengterer banken.

– Vi har fått god respons, og har så langt hjulpet over 2.500 gründere. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre for å synliggjøre at de er der. Jeg møter fortsatt folk som blir overrasket når jeg forteller om tilbudet, sier Braathen.

Ett av tiltakene er også å slippe gründerne inn i det nye bankbygget i Bergen. Og å gi gründerrådgivning en tydeligere rolle i de nye bankkonsepten som skal rulles ut 50 steder det nærmeste året.

– Det første åpnet på Storo i forrige uke, og har vi tatt vekk alt av kasseløsninger, og fått på plass en hylle reservert for bedrift og oppstart, sier Braathen.