I forrige uke preget oppskytningen av Falcon Heavy, verdens kraftigste rakett, nyhetsbilde og hendelsen ble beskrevet som en stor suksess. Hva blir så det neste for romfarten?, har vi spurt administrerende direktør i Norsk Romsenter, Bo Andersen.
Utviklingen av romfart har kommet en lang vei siden Neil Armstrong utalte de berømte ordene ” “Et lite steg for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten”, da han, som første menneske, satte sine føtter på månen.
Det er trygt å si at ambisjonene har steget drastisk siden den gang. Målet til SpaceX-gründer Elon Musk for eksempel, er intet annet enn å kolonisere Mars. Visjonen kom ett skritt nærmere å bli til virkelighet da det ble kjent at Falcon Heavy ble skutt opp i rommet natt til onsdag forrige uke. Selv om én av de tre rakettene, som Falcon Heavy besto av, endte i havet, beskriver Bo Andersen, administrende direktør i Norsk Romsenter, oppskytningen som en stor suksess da Falcon Heavy er den kraftigste raketten som er bygget siden Apollo-programmet ble avsluttet på 70-tallet.
– Oppskytningen var en total suksess. Dette var første gang i nyere tid, det vil si etter Saturn V måneraketten og Energia fra Sovjet, at man skyter opp en så sterk rakett. Den er 3-5 ganger sterkere enn noen av de andre rakettene som er i bruk nå, forklarer han til InnoMag.
Les også: Suksess for SpaceX: Verdens tyngste rakett entret verdensrommet
Under den kalde krigen var fokuset på romfart konsentrert rundt maktspillet som utspilte seg mellom USA og Sovjetunionen. I dag grunner motivasjonen bak satsingen i større grad i ønsket om å utforske universet, utvide menneskets horisont og romfart-kommersialisering enn på en maktkamp mellom to enkeltstater.
Målet for SpaceX er som kjent i første omgang å kommersialise romfarten for deretter og kolonisere mars. Han hevder at det vil ta mellom 40-100 år før en bærekraftig koloni er oppe og går, og ser for seg en by med én million mennesker. Selskapet Mars One er et annet spennende selskap som også har som mål å bosette mennesker på Mars. I nåværende øyeblikk er de i gang med prosessen å håndplukke 100 astronauter som skal jobbe med det farefulle prosjektet.
Hvorfor romfart?
Som journalist Raya Bidshahri i Singularity Hub skriver, finnes det mange grunner til hvorfor vi mennesker ønsker å utforske rommet. Vi er som art nygjerrige, utforskende og drevet av en søken etter å finne svar på verden og universet vi lever i. Videre kan nok også frykt ligge til bunn for ønsket om å utforske rommet – dog er den ikke bygget på det samme som den under den kalde krigen. Med tanke på de globale problemene vi står overfor, deriblant befolkningsvekst, krig, mangel på ressurser og global oppvarming, er det nemlig ikke lenger usannsynlig at vi en dag vil komme til et punkt der vi ikke lenger kan leve på jordkloden. Det er jo ikke uten grunn at en av verdens mest anerkjente fremtidsforskere Stephen Hawkings, tidligere har uttalt at vi må vekk fra jorden til nye planeter dersom vi skal kunne overleve i fremtiden.
Så hva blir neste steg for romfarten?
– Fra Elon Musk sin side intensiveres nå arbeidet med en virkelig stor rakett, Big Falcon Rocket (BFR). Da Falcon Heavy er sammensetting av tre Falcon 9 raketter, er BFR en helt ny utvikling. BFR vill ha en løftekraft om lag tre ganger det Falcon Heavy har. I tillegg har vi tungløfteren fra NASA og Jeff Bezos sin New Glen Rocket. Dette vil være oppskytninger i klassen mellom BFR og Falcon Heavy. De første oppskytningen vil komme i løpet av et par år, tror Andersen.
Når tror du Elon Musk vil klare å oppfylle visjonen om å kommersialisere romfarten?
– Kommersielt er et ord med mye forskjellig innhold. Dersom man mener noe som er utviklet helt uten offentlig tilskudd eller overprising av salg til det offentlige, vil det ikke komme fra noen på flere tiår. Dersom man definerer kommersielt som noe som gir oppskyteren nok inntekter til å drive sin forretning med overskudd, så kan det komme lenge før. Allerede nå kan man kjøpe en oppskyting til romstasjonen for om lag 400 millioner kroner. Da er det nødvendigvis ikke mange kunder. Dersom Musk eller Bezos lykkes kan kanskje line reiser komme ned i pris til om lag én million kroner, spår han.
Mye gjenstår altså før mennesker kan bosette seg på andre planeter – deriblant forblir spørsmålet om hvordan vi skal kunne leve på en planet som ikke produserer oksygen og vann over en lengre periode og, ikke minst, hvordan “Ola Nordmann” skal kunne ha råd til å reise dit ubesvart inntil videre. Men oppskytningen av Falcon Heavy viser i alle fall at utviklingen går i riktig retning og at (nok) en milepæl er nådd.
